Stradling, John
Stanton, Andrew
Rahman, Najib M.
Oxford case histories in respiratory medicine
389 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 40
ISBN 978-0-19-955637-3
Sykehistorier har alltid vært et sentralt hjelpemiddel for utdanningen av leger, både for grunnutdanning og spesialistutdanning. De tradisjonsrike klinikkene («grand rounds») har ofte tatt sitt utgangspunkt i sykehistorien til én enkelt pasient. Kasuistikker hadde tidligere også en bredere plass i de nasjonale og internasjonale tidsskriftene og kunne gi innsikt i nye og uvanlige manifestasjoner av sykdommen og antyde hypoteser omkring patogenetiske mekanismer.
Den foreliggende boken fra Oxford University Press er skrevet av fem forfattere, tilknyttet Oxford Center for Respiratory Medicine ved Churchill Hospital i Oxford som universitetslærere eller leger i spesialistutdanning. I alt er det 44 sykehistorier med varierende vanskelighetsgrader med tanke på kompleksitet, inkludert Hepatopulmonalt syndrom og Shy-Dragers syndrom. Referanseverdiene bygger sannsynligvis på måleresultater ved det lokale sykehuset og er ikke i full overensstemmelse med hva man bruker i Norge. Listen med forkortelser omfatter 133 vanlige forkortelser i anglosaksisk litteratur innenfor det lungemedisinske fagområdet, men alle er ikke vanlige i norsk språkbruk. Gjengivelsene av røntgenbildene er ikke alltid gode, slik at det kan være vanskelig å få frem de karakteristiske tegnene.
Kapitlene er bygd opp på en interessant måte med spørsmål og svar. Spørsmålene er stort sett relevante, men svarene mangler ofte henvisninger til dokumentert viten i et større pasientmateriale, og begrunnelsene kan bli autorative utsagn. I alt er det 99 litteraturreferanser. Valgene av tilleggsundersøkelser virker tilfeldige og er ikke alltid begrunnet i de foreslåtte differensialdiagnosene. Tankegangen virker hele tiden bundet opp til erfaringene fra det lokale pasientklientellet til forfatterne. De presenterer diagnostikk og behandling slik den bedrives i Storbritannia. Storparten av sykehistoriene har en inflammatorisk genese, mens langt færre omhandler neoplastisk eller genetisk genese, og denne andelen er langt lavere enn i en norsk spesialistpraksis for lungesykdommer.
De fleste leger lærer ut fra de pasientene de har sett, og hvordan den regelmessige og systematiske pasientgjennomgangen ble anvendt av den faglige ledelsen og veilederen i utdanningstiden. Målgruppen er primært leger under spesialistutdanning for lungesykdommer. Kasuistikkene er interessante, men leserkretsen må være liten i Norge. En del kasuistikker er ekstremt sjeldne. Jeg kan ikke anbefale at du anskaffer boken, da de diagnostiske og behandlingsmessige rutinene er noe annerledes i Norge.
