Jávo, Cecilie
Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer
Transkulturell forståelse, veiledning og behandling. 259 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2010. Pris NOK 299
ISBN 978-82-15-01616-0
Forfatterens intensjon er å dekke et opplæringsbehov i kulturkompetanse for fagfolk som møter etniske minoritetsfamilier i sitt arbeid innen helse- og sosialsektoren. Læreboken tar utgangspunkt i forfatterens egen doktorgradsavhandling og senere forskning om barneoppdragelse og atferdsproblemer hos barn i samisk og norsk befolkning. Forfatteren går grundig til verks og gir nødvendig bakgrunnskunnskap om kultur og etnisitet. Hun forklarer bl.a. betydningen av etnisk identitet for god psykisk helse, hvordan akkulturasjonsstress kan føre til psykiske vansker, og hvordan kultursensitivitet kan bidra til å øke fagfolks bevissthet om egen og andres kulturer. Hun tar for seg barneoppdragelse i ulike kulturer, både i samisk kultur og i ikke-vestlige kulturer. Hun presiserer at egne normer ikke nødvendigvis er gyldige for andre. Hun definerer begrepet atferdsproblemer bredt og inkluderer både somatiseringsplager og emosjonelle vansker som angst og depresjon. Sammenhengen mellom kultur, barneoppdragelse og atferdsproblemer er uhyre kompleks, og hun gir gode eksempler på hvordan samme foreldreatferd kan få ulik virkning på barnet, avhengig av hvilken kulturell sammenheng den foregår i. En stor del er viet praktiske metoder og tilnærminger for hvordan man kan utføre kulturelt tilpassede utredninger og behandlinger av atferdsproblemer.
Dagens tilbud til minoritetsfamilier her i Norge blir godt oppsummert, i tillegg til at ulike strategier i arbeidet med kulturtilpasning av tjenestetilbudet blir beskrevet. Internasjonalt er det godt dokumentert at minoritetsbefolkninger har dårligere tilgjengelighet til psykiske helsetjenester og at disse er for dårlig tilpasset språklig og kulturelt. Jávo beskriver at man kan gjøre tjenestene mer tilgjengelige ved å intensivere opplæringen i transkulturell behandling og kultursensitivt arbeid, øke tolketjenesten, ansette flere behandlere med minoritetsbakgrunn og utvikle samarbeidet med etniske minoritetsmiljøer. Til slutt gir hun gode eksempler på hvordan forebyggende og helsefremmede arbeid kan utføres, f.eks. etablering av Familiens Hus, som kan komme hele samfunnet til gode, inkludert den norske majoritetsbefolkningen.
Denne boken er blitt et lite prakteksemplar på hvordan skrive en forsknings- og erfaringsbasert bok. Store fagfelt som kultur, atferdsvansker og forebyggende arbeid blir nøye definert og godt forklart, både historiske perspektiver og nyere forskning blir innlemmet. Samtidig oppfordrer hun leseren til å forholde seg til de beskrivelsene som barnet og familien selv gir av sin egen virkelighet. Boken er krydret med kasuistikker og dialoger med samiske barn og barn av ikke-vestlige innvandrere og flyktninger. Ved å åpne for debatt om ulike, politiske stategier viser forfatteren et stort engasjement for sitt fagfelt.
Boken fyller absolutt et tomrom når det gjelder litteratur om hvordan man i praksis kan utføre kultursensitivt arbeid i Norge. For leger som jobber i barne- og ungdomspsykiatrien, bør denne boken være obligatorisk lesning. Både pediatere, allmennleger og psykiatere vil nok merke at boken i stor grad vil kunne være et verktøy for lettere å føle mestring i møtet med etniske minoritetsfamilier.
