Bernhoft, Aksel
Bioactive compounds in plants
Benefits and risks for man and animals. 255 s, tab, ill. Oslo: Novus forlag, 2010
ISBN 978-82-7099-583-7
Denne boken er en artikkelsamling basert på en foredragsserie, gitt på et symposium i Det Norske Videnskaps-Akademi i november 2008. Målgruppen er ernæringsfysiologer, toksikologer, farmasøyter, leger, veterinærer, medisin- og matprodusenter og andre som er interessert i temaet. Boken består av et innledende sammendrag om bioaktive forbindelser (fytokjemikalier) i planter og deretter 15 frittstående artikler, hvor man diskuterer positive og negative effekter av eksponering for disse forbindelsene. Forfatterne presenterer et bredt spekter av spennende og nyttig informasjon om bl.a. plantemedisinens historie, forgiftninger hos dyr og mennesker og hvordan fytokjemikalier reduserer risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer. Artiklene er stort sett velskrevne, og forfatterne beskriver de forskjellige stoffgruppene og i hvilke plantearter de forekommer. Effekter, metabolisme og mulige virkningsmekanismer diskuteres med henvisning til vitenskapelig litteratur. Fordi boken er en samling av artikler fungerer den ikke som oppslagsverk.
I innledningen definerer de bioaktive planteforbindelser som stoffer produsert av planter (metabolitter) med farmakologiske eller toksikologiske egenskaper. Et fellestrekk ved de fleste plantene er at de inneholder flere bioaktive forbindelser. Disse forbindelsene, som har viktige funksjoner i plantecellene, kan også påvirke biologiske funksjoner hos dyr og mennesker. Det er estimert at det finnes omkring 100 000 forskjellige fytokjemikalier, og at ett enkelt måltid, basert på flere grønnsaker og frukter, kan inneholde opptil 25 000 forskjellige fytokjemikalier. I innledningen får man en oversikt over de forskjellige, kjemiske gruppene av bioaktive stoffer i planter. Beskrivelsen er kort og konsis, men kunne med fordel vært supplert med figurer av strukturformlene. I tillegg burde forfatteren dokumentere de forskjellige effektene som beskrives, med referanser.
I de påfølgende kapitlene diskuteres forskjellige grupper av fytokjemikalier, og hvordan noen har farmakologiske egenskaper og kan inngå i legemidler, andre har toksiske egenskaper og kan føre til akutte og kroniske forgiftninger hos dyr og mennesker, og atter andre har helsefremmende egenskaper som ved regelmessig inntak kan forbygge kreft og hjerte- og karsykdommer. Man får innblikk i plantemedisinens historie og informasjon om hvilke viktige medikamenter som inneholder fytokjemikalier som virkestoff. Kapitlene om planteforgiftninger hos dyr og mennesker gir informasjon om de viktigste giftplantene i Norge, hvor de vokser, og hvilke symptomer de gir. Bioaktive stoffer i planter som forebygger oksidativt stress, er omfattende diskutert i flere kapitler. Forfatterne informerer om at forskjellige planter inneholder flere typer antioksidanter og at kombinasjonen av disse er nødvendig for å oppnå maksimal helsegevinst (fem om dagen). Det vil si at høy konsentrasjon av en antioksidant (supplement) ikke gir samme helseforebyggende effekt som et stort spektrum av antioksidanter fra planter. Planteøstrogener virker også som antioksidanter, samtidig som de bindes til østrogenreseptorer og hemmer eller stimulerer østrogene funksjoner. Inntak av planteøstrogener er blitt assosiert med redusert risiko for colon- og brystkreft samt hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Hos husdyr derimot, er det påvist at høyt inntak forstyrrer østrogene funksjoner, som igjen påvirker reproduksjonen. Et annet aktuelt tema som forfatterne diskuterer, er matplanter som inneholder cyanid (blåsyre). Inntak av slike planter kan gi akutte og kroniske forgiftninger hos husdyr og mennesker. Cyanidinnhold i planter som cassava, bitre mandler og aprikoskjerner, er avhengig av produksjonsmetode, lagring og tilberedning, noe som er viktig å vite for de som har mattrygghet som profesjon.
Potensielle negative effekter av kaffe, te og kakao blir også diskutert. Disse drikkene inneholder metylxantiner som har farmakologisk virkning på sentralnervesystemet, hjerte- og karsystemet, nyrer og sekresjon av saltsyre og pepsin i magesekk. Høyt inntak kan gi økt blodtrykk, sirkulasjonssvikt, kvalme og hodepine, og misbruk over lang tid kan føre til magesår. Inntak av teobromin som finnes i kaffe, te og kakao, kan være fatalt for sensitive arter som hund og hest. Et annet interessant funn er at kaffe gir testikkelatrofi og redusert spermiekvalitet hos rotter, noe som settes i sammenheng med redusert spermiekvalitet observert hos menn i Europa og USA.
Dette er en spennende og nyttig bok som med fordel kan leses av de som er opptatt av helse og ernæring. Vi kan få svar på hvorfor vi bør spise fem om dagen, og hvilke planter som gir mest positive effekter. Forfatterne beskriver også mulige mekanismer for positive og negative effekter. Data som blir presentert, er godt forankret med referanser.
