Karlsson, Bengt Eirik
Oterholt, Frank
Fenomener i faglig veiledning
200 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2010. Pris NOK 339
ISBN 978-82-15-01649-8
Redaktørenes intensjon var å la forskjellige erfarne veiledere ta ut-gangspunkt i konkrete fenomener de selv har erfart som veiledere, og ut fra dette formidle egen erfaringsbasert kunnskap. I stedet for å ta utgangspunkt i veiledningsteori og veiledningspedagogikk ville man altså starte med de fenomenene som viser seg under veiledning. Det har vært et vellykket grep. Dels fordi fenomenene som beskrives, er lett gjenkjennelige for enhver som har vært i veilederposisjon, og dels fordi forfatterne har klart å integrere det fenomennære, det fortolkende og det teoretiske (psykologiske, filosofiske) perspektivet.
De 11 forfatterne, hvis utdanning bl.a. omfatter medisin, psykologi, fysioterapi, sosialt arbeid, musikkvitenskap og sykepleiefag, har erfaring fra veiledning av ulike grupper av helsepersonell. Det er slående hvordan det er de samme fenomenene man må forholde seg til i ulike faggrupper. Våre veiledningserfaringer er i sannhet flerfaglige!
De fenomenene som forfatterne tar hvert sitt utgangspunkt i, er: mot, tilstedeværelse, trøst og lindring, kjærlighet, medleverskap, improvisasjon, selvavgrensning, språk, kropp og forbedring. Ut fra ett av disse utgangspunktene tar den enkelte forfatteren leseren med på en gjennomgang av egne erfaringer (på godt og vondt) og refleksjoner over utfordringene i veiledning. Med så mange forfattere kunne man frykte at nivået ble ujevnt og at det ville bli mange gjentakelser. Det er ikke tilfelle, noe som må krediteres redaktørene. Hvert enkelt kapittel har noe nytt å by på. Nivået er jevnt høyt, kanskje med et par toppunkter i Karin Blix Flages kapittel om selvavgrensning i veiledningen og Michael de Vibes kapittel om tilstedeværelse i veiledningen. Alle formidler en holdning til veiledning som kan sammenfattes i å «leke, lytte og lære».
Boken er særdeles velegnet for alle leger som driver med klinisk veiledning. Nybegynneren vil finne inspirasjon og et faglig grunnlag for å utvikle seg som veileder. I litteraturlisten inviterer man til videre lesning. Mer erfarne veiledere vil bli stimulert i den stadig pågående refleksjonen over egen praksis, som er nødvendig for å gjøre sitt beste i veiledningen, og derved bidra til å bringe stadig bedre behandling og omsorg til våre pasienter.
