Norwitz, Errol R.
Belfort, Michael A.
Saade, George R.
Obstetric clinical algorithms
Management and evidence. 192 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2010. Pris GBP 35.
ISBN 978-1-4051-8111-2
Forfatterne påpeker at det krever ekspertise å finne frem, fortolke og applikere forskningsresultater. Selv innenfor et relativt lite felt som obstetrikk og gynekologi, publiseres det ca. 100 originalarbeider og 35 redaksjonelle kommentarer hver måned, hvilket gjør det vanskelig å være oppdatert på den nyeste viten til enhver tid. Forfatterne argumenterer derfor for at utviklingen av standardiserte medisinske algoritmer og/eller flytdiagrammer kan være et middel for å sikre pasientene kunnskapsbasert behandling.
Boken er bygd opp av «best practise»-flytdiagrammer, samtidig med at kunnskapsnivå er lagt inn i diagrammet ved hjelp av fargekoder. Hvert kapittel er systematisk bygd opp med flytdiagrammet på den ene siden og relevant, kortfattet tekst til hver anbefaling i oppslag. Formatet er fint med i alt seks tematiske seksjoner som består av 4 – 25 omtalte emner, hvilket gjør det enkelt å slå opp.
Seksjonene som omhandler infeksiøse, antenatale, intrapartale og post partum komplikasjoner er naturlig nok de mest omfattende og dekker de fleste problemstillingene innenfor området.
I en del kapitler kommer det tydelig frem at forfatterne er amerikanske. Det gjelder f.eks. i avsnittet om vaginal fødsel etter tidligere keisersnitt. Spørsmålet om hvilke kvinner som kan føde vaginalt etter tidligere keisersnitt, er ikke vurdert i forhold til kunnskapsnivå. Her presiserer man at det må innhentes underskrevet samtykke fra kvinnen hvis hun velger å forsøke vaginal fødsel, og at det må gis informasjon om sannsynligheten for å føde vaginalt samt om risiko for akutt keisersnitt, mens det ikke er en presisering av at kvinnen må få informasjon om risikoen ved gjentatt keisersnitt. I flere kapitler er det også anbefalt å foreta amniocentese for å vurdere lungemodning hos fosteret ved ulik svangerskapsalder. Dette er en praksis som per i dag ikke er anbefalt i Norge.
I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forutsetning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring. En del avdelinger vil sannsynligvis ha egne metodebøker oppbygd etter noenlunde samme modell. Fordelen med denne boken er at det klart kommer frem hvilket nivå av kunnskap de enkelte anbefalingene bygger på. Fortsatt er mange anbefalte tiltak og råd innenfor fødselshjelpen lite forankret i dokumentert kunnskap. Boken vil ikke kunne erstatte egne norske anbefalinger eller metodebøker, men kan brukes som et supplement.
