Vi takker for interessen for vår artikkel (1, 2). Bjørn Hagen og Kåre Augensen (3) synes å oppfatte at vi anbefaler direkte konisering uten histologisk verifisering ved positiv HPV-mRNA-test sammen med høygradig cytologi og dersom kvinnen er eldre enn 40 år. Vi understreker at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) følger de nasjonale retningslinjene slik de er nedfelt i Veileder for gynekologisk onkologi 2009, og vi er selvfølgelig også enige i at retningslinjene ikke kan endres på bakgrunn av en retrospektiv studie.
Hensikten med masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er å identifisere kvinner med høygradige forstadier til livmorhalskreft (CIN2+) slik at disse kan få behandling før kreft utvikles. Vår studie viser at positiv HPV-mRNA-test har høy positiv prediktiv verdi for histologisk CIN2+ (2). Tall fra Kreftregisteret viser at 88,1 % av kvinner med histologisk bekreftet CIN2+ får påvist CIN2+ i cervixkonus (4). Til sammenligning viser vår studie at 94,2 % av kvinner med cytologisk høygradig interepitelial neoplasi (HSIL) og positiv HPV mRNA-test får påvist histologisk CIN2+ (2).
Det ser ut som om positiv prediktiv verdi (PPV) for kreft er høyere ved positiv HPV-mRNA-test enn ved histologisk bekreftet CIN2 (5, 6). I vår studie fant vi 13 kvinner med utviklet kreft til tross for lavgradig cytologi seks måneder tidligere (2).
Som vi formulerte i vår omtale av artikkelen (1), kan resultatene indikere at kvinner med cytologisk høygradige celleforandringer og positiv HPV-mRNA-test kan behandles direkte uten forutgående biopsi. Våre tall viser at det for kvinner over 40 år som ikke planlegger flere barn, kan synes fornuftig å behandle direkte, uavhengig av resultat på cytologisk prøve. Dette er konklusjonene som ble publisert i PLoS ONE (2), og som også ble referert i Tidsskriftet (1). Å påstå at dette er det samme som å anbefale behandlingsstrategier i strid med gjeldende nasjonale retningslinjer, må skyldes en misforståelse.
Det planlegges nå prospektive studier i Danmark og Tyskland for å undersøke om direkte konisering er hensiktsmessig behandling hos noen kvinner. Dersom resultatene kan bekreftes i prospektive studier, er det ikke umulig at retningslinjene i fremtiden kan bli endret fra morfologisk vurdering av cytologi og histologi til bruk av molekylære markører for å identifisere kvinnene med høyest risiko for kreftutvikling.
