Heløe, Leif Arne
Velferd på avveier?
Utviklingslinjer og dilemmaer i helse- og sosialpolitikken. 293 s. Oslo: Abstrakt forlag, 2010. Pris NOK 345
ISBN 978-82-7935-300-3
Leif Arne Heløe (f. 1932), pensjonert professor i samfunnsodontologi og sosial- og helseminster i Willochs regjering 1981 – 85, har gitt oss en balansert oversikt over de fleste velferdspolitiske utfordringene i Norge i dag. Han skriver lett og klart, har store kunnskaper om så vel sosialpolitikk som helsepolitikk frem til i dag, og bruker også sine personlige erfaringer fra politikken.
Dette omfattende stoffet fokuserer han elegant omkring de store utfordringene. Har velferdspolitikken påtatt seg for store oppgaver? Lover staten for mye til innbyggerne sine? Må vi ta større ansvar for våre egne liv, også når det røyner på? Bør frivillig innsats få en større plass? Med andre ord: Bør vi være innstilt på å yte mer for medmennesker rundt oss?
Dette høres som tradisjonell høyrepolitikk, men det karakteriserer ikke boken. Heløe er nemlig fornøyd med velferdsstaten slik den har utviklet seg frem til i dag. Han skildrer godt særlig helsepolitikken, men også trygd, barnevern, eldreomsorg og annen sosialpolitikk i de siste tiårene, med en god del fine, historiske dykk noen 100 år tilbake, og han gir honnør til de ulike politiske kreftene bak velferdsstaten på en rimelig rettferdig måte. Dessuten viser han både varme og humør i en historisk fremstilling som lett kan bli kjedelig.
Slik fremstår han som en typisk konservativ talsperson, dvs. at han er godt fornøyd med alle fremskritt og reformer frem til i dag, men nå er det nok. Nå kan vi bli forkjælte, det hele kan bli for dyrt, det personlige ansvaret kan bli altfor svekket osv. Hit og ikke lenger! Det måtte i så fall være mer offentlig ansvar for tannhelsetjenesten!
Heløe som politiker er mest kjent for kommunehelseloven fra 1984. Han forteller fornøyelig om de mange problemene da den ble laget. En viss styring av utgiftsveksten i primærhelsetjenesten måtte til, men samtidig kunne ikke legenes frie næringsrett svekkes for mye. Heløe og Finansdepartementet la hovedvekten på det første og la frem et forslag som minnet om regjeringen Brundtlands forslag til sterk regulering av legeyrket. På et møte i Høyres ledelse falt bare én replikk, fra partiformann Benkow: «Det der får du aldri til, Ibo.» Willoch fant siden løsningen, et columbi egg, med kommunal styringsrett og et fast tilskudd til legepraksisene, kombinert med privat næring betalt av trygden og pasientenes egenandel.
Jeg anbefaler boken til alle som vil ha en velskrevet og oppdatert oversikt over helse- og sosialpolitikken. En verdikonservativ orientering er ingen hindring.
