Køltzow, Karin
Hopen, Liv
Hjertebank og hjerteklapp
Kunnskap og råd ved arytmier. 124 s, ill. Oslo: JAS forlag, 2010. Pris NOK 200 + porto
ISBN 978-82-998459-0-8
Dette er en lettlest og velskrevet bok med kunnskap og råd ved arytmier. Spesielt kunnskapsdelen er kortfattet og instruktiv. Boken inneholder gode råd for bruk av meditasjon, pusteøvelser, rikelig med mosjon etc.
Problemet med pasienter med arytmi er imidlertid at de representerer en meget heterogen gruppe. Det er alt fra uskyldige ekstrasystoler og friske hjerter via atrieflimmer uten hjertelidelse for øvrig til alvorlig hjertesykdom kombinert med plagsomme arytmier. Det er klart at pasientene må ha individualisert behandling. Forfatterne kunne trolig ha lagt enda mer vekt på hvor viktig det er å få en korrekt diagnose av den hjertetilstanden som er assosiert med arytmien hos den enkelte pasient. Slik boken fremstår, synes jeg at den tenderer til å skjære alle pasienter med arytmi over en kam.
Didaktisk sett er den fint lagt opp med mye god informasjon i åtte oversiktlige kapitler. Illustrasjonene er gode, og kasuistikkene liver opp. De virker imidlertid nokså selekterte i retning av rene arytmipasienter uten ledsagende hjertelidelse.
Det er greit nok å gå en tur for å bli kvitt ekstrasystoler. Imidlertid kan opptreden av ekstrasystoler under belastning være et tegn på alvorlig, tilgrunnliggende koronarsykdom uten at pasienten nødvendigvis merker brystsmerter.
Forfatterne oppsummerer med at atrieflimmer og atrieflutter er godartet, men at det kan være en plagsom, ofte aldersbetinget rytmeforstyrrelse hos mange. I de siste europeiske retningslinjene for atrieflimmer står det innledningsvis: «Atrieflimmer representerer en fem ganger økt risiko for hjerneslag, og ett av fem hjerneslag skyldes denne arytmi. Hjerneslag assosiert med atrieflimmer er ofte dødelige, og de som overlever er ofte mer invalidiserte enn de som har hatt hjerneslag av andre årsaker. Videre har pasienter med atrieflimmer dobbelt så høy dødelighet som de uten. Atrieflimmer er assosiert med økt hyppighet av blodpropper, hjertesvikt, sykehusinnleggelser, redusert livskvalitet og redusert fysisk kapasitet.» (1). Hvordan dette kan beskrives som en godartet tilstand, er utenfor min fatteevne.
Når det gjelder utsagnet om at risiko for «blodpropp som flimmer gir, kan holdes i sjakk med blodfortynnende midler» (s. 35), må vi huske at det ikke dreier seg om en 100 % risikoreduksjon. Den relative risikoreduksjonen av hjerneslag sammenliknet med ingen antikoagulasjon ligger i henhold til de nye retningslinjene i størrelsesorden 65 – 70 %. Når det er nevnt, syns jeg at kapitlet om antikoagulasjonsbehandling er meget bra og informativt.
Ellers er omtalen av mestring og Eli Bergs verdifulle arbeider veldig god. I den sammenhengen må man hele tiden ha for seg hvilken arytmikategori og ledsagende hjertelidelse den enkelte pasient representerer.
Kort summert inneholder boken mye verdifullt stoff, som for meg virker mest tilgjengelig for yngre pasienter med arytmi uten alvorlig hjertelidelse. Mye kan være tungt og uaktuelt for mange eldre, spesielt de med ledsagende hjertesvikt, følgetilstander etter hjerneslag og/eller andre kardiovaskulære manifestasjoner.
