Voksne med AD/HD har lavere yrkesdeltakelse og høyere forekomst av psykiske problemer enn sine jevnaldrende. Å få diagnosen som barn kan være avgjørende.

Anne Halmøy. Foto Anne Sidsel Herdlevær

Diagnosen AD/HD var tidligere forbeholdt barn. AD/HD kan også gi problemer i voksen alder, men man har hittil hatt lite kunnskap om dette. Anne Halmøy har undersøkt hvordan AD/HD hos voksne påvirker psykisk helse og arbeidsforhold. Hun har også studert faktorer i fosterlivet som kan påvirke risiko for å utvikle tilstanden.

– Vi innhentet kliniske og genetiske data fra rundt 500 voksne med AD/HD og 400 kontrollpersoner fra hele landet. Vi fant høy forekomst av psykiske lidelser og rusproblemer hos voksne med tilstanden. Stemningssvingninger, som ellers er typisk ved bipolar lidelse, var vanlig og forbundet med nedsatt arbeidsevne. Voksne med AD/HD hadde lavere utdanning, og bare 24 % av de spurte var yrkesaktive. Vi så også at det å få diagnose og behandling i barneårene økte sannsynligheten for å være i arbeid som voksen, sier Halmøy.

Halmøy har også studert faktorer i fosterliv og fødsel som kan påvirke risiko for å utvikle AD/HD. I denne studien med data fra Medisinsk fødselsregister ble 2 000 voksne med AD/HD sammenliknet med resten av befolkningen født i samme tidsperiode. Studien viste at det å være født for tidlig eller ha lav fødselsvekt ga økt risiko for AD/HD helt opp i voksen alder. Å være født av mødre med en genetisk betinget defekt i serotoninsyntesen ga også økt risiko for å utvikle AD/HD.

AD/HD: Attention-deficit/hyperactivity disorder. På verdensbasis er ca. 2 – 5 % av barn i skolealder rammet. Omtrent halvparten av disse vil fortsatt ha symptomer og problemer i voksen alder.

Serotonin: Signalstoff i hjernen (nevrotransmitter). Mangel på serotonin forbindes ofte med lidelser som angst og depresjon.