Tidlig og bilateral cochleaimplantasjon øker døve barns mulighet til å utvikle et fullverdig aldersadekvat reseptivt og ekspressivt talespråk.
Språk er et viktig verktøy for å erverve kunnskap og delta i samfunnet. Forsinket språkutvikling kan ha ringvirkninger på barns personlige og sosiale liv, på deres muligheter til utdanning og på yrkesdeltakelse. For at barn skal kunne utvikle et funksjonelt talespråk er tidlig og god tilgang på auditiv språkstimulering avgjørende. Ved innføring av neonatal hørselsscreening og bruk av bilateral cochleaimplantasjon har døve barn fått tilgang til bilateral lydstimulering helt fra sju måneders alder.
I en ny norsk longitudinell studie har jeg sammenliknet talespråkutviklingen hos normalthørende barn og hos prelingvalt normaltfungerendedøve barn som fikk bilateral cochleaimplantasjon fra 5 – 18 måneders alder (1).
Hovedfunnet er at de fleste av de døve barna fikk utviklet talespråkferdigheter som ligger innenfor den samme normalvariasjonen som hos normalthørende barn. Henholdsvis 81 % og 57 % av barna oppnådde aldersadekvat reseptivt og ekspressivt talespråk innen 12 – 48 måneder etter implantasjonen. Andelen barn med aldersadekvate talespråkferdigheter økte med alder og brukstid for cochleaimplantat.
De barna som fikk cochleaimplantat innen de var 12 måneder, oppnådde skårer innenfor normalområdet etter omkring 12 måneder, mens de som fikk cochleaimplantat i alderen 12 – 18 måneder, brukte gjennomsnittlig 48 måneder på å oppnå tilsvarende ferdigheter. Resultatene indikerer at jo tidligere barn får cochleaimplantat, desto tidligere vil de kunne oppnå normal språkutvikling.
