Oppregulering av MKP-1 i hippocampus ser ut til å ha betydning for utvikling av depresjon.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
De molekylære mekanismene for utvikling av depresjon er i stor grad ukjente. En amerikansk forskergruppe har nå gjort helgenomekspresjonsanalyse av hippocampusvev tatt postmortem fra 21 individer med depresjon og 18 kontrollpersoner uten depresjon (1). Forskerne identifiserte MKP-1 som signifikant oppregulert i hippocampusregioner hos deprimerte individer, både på RNA og på proteinnivå. MKP-1 er et protein som defosforylerer både treonin og tyrosin, og er således en negativ regulator av mitogenaktivert proteinkinase (MAPK)-kaskaden, som er essensiell for hjernens funksjon.
Forskerne utførte også dyrestudier, og fant at mus uten MKP-1-genet var beskyttet mot utvikling av depresjon etter stress. Rotter som i modellsystemer med virusmediert genoverføring fikk overuttrykk av genet, utviklet symptomer på depresjon.
– Styrken ved denne studien ligger nettopp i at de har kombinert data fra mennesker og eksperimentelle studier hos dyremodeller, sier professor Jan Haavik ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen. Ettersom det finnes flere hundre ulike proteinkinaser og fosfataser i menneskehjernen, og proteinfosforylering er involvert i de fleste cellulære prosesser, er det ikke overraskende at man kan påvise endringer i disse signalveiene ved depresjon. Innenfor andre terapiområder er det utviklet og tatt i bruk hemmere av proteinkinaser og fosfataser, men det er for tidlig å konkludere om slike medikamenter også vil få noe plass i behandlingen av depresjon hos mennesker, sier Haavik.
