Turow, Joseph
Playing doctor
Television, storytelling, and medical power. 451 s, ill. Ann Arbor, MI: University of Michigan Press, 2010. Pris USD 35
ISBN 978-0-472-03427-7
Dette er en fagbok, skrevet av en amerikansk professor i medievitenskap. Den omhandler hvordan legen og faget medisin fremstilles i massemedia, vesentlig med vekt på amerikanske fjernsynsserier. Boken bygger på intervjuer med fagfolk som arbeider i produksjonen av amerikanske medisinske serier, som ER, House og Scrubs. Den dekker vel 130 forskjellige medisinske TV-serier fra 1950-årene til i dag.
De fleste av oss kjenner medisinske såpeoperaer og TV-serier. Forfatteren viser hvordan sjangeren er blitt både mer profesjonell TV-underholdning og mer realistisk i de siste årene. Hovedskillet kom med ER i 1994. Med sin intense flimring og frenetiske skifte av scener satte den ny standard for all fjernsynsunderholdning. Den brøt også grenser med sitt kameranære fokus på lidelse, død og store mengder organisk gørr. Først og fremst var ER imidlertid en nyskapning i personportretteringen. Legene i serien, både kvinner og menn, hadde et rikt spekter av personlige uvaner og alle seksuelle legninger. Alle etnisiteter var representert. I det senere er pasientene blitt mindre sentrale på skjermen, og bildet er blitt mer og mer sentrert om legen. I House er tendensen ført til det ekstreme. Hele serien dreier rundt den Sherlock Holmes-aktige eksentrikeren dr. House.
Forfatteren viser også hvordan samme serier systematisk lar være å ta opp økonomiske og organisasjonsmessige realiteter, som misforholdet mellom høyteknologiske løsninger og tilgjengelige resurser. Seriene tegner i det alt overveiende et bilde av et helsevesen med ubegrensede ressurser.
Boken utkom første gang i 1989. Den er oppdatert og utvidet, men virker likevel betydelig eldre. Illustrasjonene er svart-hvitt-fotografier, og de er samlet midt i, uten sammenheng med den løpende teksten. Selv «nyere», veletablerte serier som House og Scrubs er underrepresentert i forhold til ER, Chicago Hope og M*A*S*H! Dagens sosiale medier benyttes ikke som kilde. Teksten er likevektig og litt tørr. Forfatteren presenterer sosiopolitiske argumenter, men lar dem ikke stå med egen tyngde.
Denne boken kan være solid bakgrunnslitteratur for den som er interessert i medisinske TV-serier. Den kan også egne seg som fritidslektyre (erstatning for påskekrim?) for dem av oss som liker en grundig fremstilling av et spennende stoff.
