Christensen, Lars Saabye
Bernhard Hvals forsnakkelser
588 s. Oslo: Cappelen Damm, 2010. Pris NOK 399
ISBN 978-82-02-33049-1
Når Lars Saabye Christensen (f. 1953) kommer med ny roman, er det alltid en begivenhet. Bernard Hvals forsnakkelser er da også en god bok. Det spesielt interessante er at fortellerstemmen ikke bare tilhører en lege, men en syk lege. Bernard Hval har Tourettes syndrom. Både tvangstankene og de stadige, verbale ticsene som følger med sykdommen, preger ikke bare ordbruken i det som skal være hans livserindringer. De har også hatt sitt å si for hovedpersonens syn på livet. Bernhard Hval presenterer seg selv som «kantete», en av disse som ikke passer helt inn hvor enn han befinner seg. Alt ligger først til rette for at han skal bli lege på kirurgen B på Rikshospitalet, men han ender til slutt opp på rettsmedisinsk institutt. Der er det bare de døde som hører hans forsnakkelser.
En av styrkene til romanen er nettopp fortellerstemmen. Den gir med sine verbale krumspring historien et utrolig driv. I begynnelsen irriterte riktignok den gammeldagse språkbruken meg og fikk meg til å høre oppleserstemmen fra de gamle filmavisene i hodet mens jeg leste. Men litt etter litt glemte jeg det. Jeg fikk i stedet en godhet for fortelleren Bernhard Hval og med det et helt annet fokus: Jeg satt til stadighet og engstet meg for at han skulle forsnakke seg.
Bernhard Hval prøver og feiler som medisinsk kliniker, og beskrivelser fra Rikshospitalet i mellomkrigstiden spiller en viktig rolle. Som lege selv synes jeg ofte forfattere som står utenfor helsevesenet, har en tendens til å henge seg opp i helt andre ting enn hva helsepersonell ville gjort. Saabye Christensen gjør ikke denne feilen. Både Bernhard Hvals medisinske eskapader og hans medisinske forståelse for ting er ikke mindre enn fantastisk godt gjengitt. Og legger man til det historiske aspektet ved teksten, kan jeg ikke si noe annet enn at boken er imponerende.
Lars Saabye Christensen beviser med Bernhard Hvals forsnakkelser at han er en forfatter med like mye medisinhistorisk innsikt som innlevelsesevne. Det er få norske forfattere som har en stødigere fortellerstemme.
