, red., Thomas F. Baskett
Caesarean birth
The work of François Rousset in renaissance France: A new treatise on hysterotomotokie or caesarian childbirth. 126 s, ill. London: RCOG Press, 2010. Pris GBP 25
ISBN 978-1-906985-34-9
Den franske legen François Roussets (1535 – 1603) tekst om hysterotomi er en minneverdig og leseverdig bok med en interessant utgivelseshistorie. Minneverdig fordi det er første gang begrepet «caesarean» knyttes til en fødsel der barnet kommer ut via et snitt i abdomen, leseverdig fordi de refererte sykehistoriene illustrerer hvor håpløs en fødsel kunne være for mor og barn. Boken gir et meget interessant bilde av fødsler i Europa for 400 år siden, forhold som stadig er aktuelle i store deler av verden.
Utgivelseshistorien er bemerkelsesverdig. Boken ble først utgitt på latin og kom i en noe kortere versjon på fransk i 1581. Rousset ønsket å tilfredsstille de mange franske barberkirurgene som kunne lite latin, og som hadde bedt ham om å dele kunnskapen sin med dem. Frankrike var den gangen det ledende landet i fødselsvitenskap i Europa. Boken ble raskt oversatt til tysk og igjen til latin. Men det skulle gå 430 år før den engelske utgaven kom. Da var keisersnittet blitt et av fødselshjelpernes viktigste hjelpemidler.
Rousset var ikke den første som var kommet på tanken om at barnet kunne skjæres ut, og vi kjenner flere historier om tidligere keisersnitt. De ble enten gjort på en død mor, for at barnet kunne døpes, eller for å avgjøre arvetvister. Det bemerkelsesverdige hos Rousset er at han anbefalte metoden for å få ut et levende barn, beholde en levende mor og gi henne muligheten for flere barn. Han utførte ikke inngrepet selv, og han refererer kun tilfeller der det er gjort med hell. Som lege, og ikke barberkirurg, opererte han ikke. Men det hindret ham ikke fra å anbefale metoden sterkt. Han ga grunner for ikke å sy igjen livmoren. Det var først med den tyske gynekologen Max Sängers (1853 – 1903) monografi i 1882 at man begynte å sy igjen livmorsnittet, noe som reduserte dødeligheten radikalt. Gjennom 1800-tallet hadde ingen annen operasjon så høy mortalitet. Dette var ikke det eneste stedet hvor Rousset bagatelliserte faren for komplikasjoner. Mer bemerkelseverdig er hans begrunnelse for at det ikke kunne inntreffe farlige blødninger.
Dette til tross, og selv om man ikke finner Roussets profeti interessant, er boken vel verdt å lese som et tidsdokument. Den er underholdende og tankevekkende. Det er, som oversetteren Ronald M. Cyr peker på innledningsvis, flere gode grunner til å oversette den til engelsk etter mer enn 400 år, enn «because it was there». Redaktøren, den kanadiske gynekologen Thomas F. Baskett, har skrevet en introduksjon som i seg selv er en grunn til å anskaffe eller låne boken. Ideen om abdominal i stedet for vaginal fødsel ble ikke tatt ut av den tomme luften.
