Jeg kunne ikke sett meg mer enig med Gunnar Andersen om epikriser som gir læring i Tidsskriftet nr. 3/2011 (1). Begrepet epikrise kommer fra gresk epikrisiV fra epi «etter» og krisiV «vurdering». Den skal bestå av en oppsummering av sykdomsforløpet, interpretasjon av symptomene og funn samt overveielsene behandleren gjorde. Så skal den gjøre rede for terapien. I den faglige diskurs ligger den største læringseffekten.
Epikrisens rolle er imidlertid blitt utvannet i den senere tid. Kortere liggetid fører til økt antall epikriser med komplekse undersøkelsesfunn. I en travel hverdag kan det bli vanskelig å få laget den når pasienten skrives ut. Epikriseskrivingen blir utsatt, og ikke-dokumentert informasjon går tapt. Skriving av epikrise anses som mindre betydningsfullt enn andre legegjerninger som f.eks. operasjon og overlates derfor ofte til yngre leger. Bare epikrisen sendes ut, anses det som godt nok. Spesialistene er travelt opptatt og involverer seg sjelden i tilbakemeldingen. Læringseffekten går tapt – også for dem som behandlet pasienten under oppholdet.
Epikrisen utløser DRG-kodene og er direkte forbundet med helseforetakets inntekter. Millioner av kroner går tapt fordi sykdomsforløpet ikke gjenspeiles i en fullstendig oppsummering. Tid til utsendelse av epikrisen er vedtatt som kvalitetsindikator av helsemyndighetene (2). Sykehusadministrasjonene er nok derfor mer opptatt av at fristen for utsendelsen blir overholdt enn av det faglige innholdet. Det gjør et viktig instrument i kvalitetssikring og inntektssikring til en salderingspost.
Legene må bruke epikrisen til det den opprinnelig er tiltenk: som et instrument til å kommunisere med involvert helsepersonell slik at pasientens oppfølging og behandling blir ivaretatt på en trygg måte. Informasjon om funn og sykdomsutvikling under sykehusoppholdet gjør det lett for oppfølgende helsepersonell å gi pasient og pårørende informasjon de ikke hadde fått med seg under oppholdet. Pasientsikkerhet og oppfølging fortjener at ressursbruk til epikriseskriving prioriteres. Merkantile aspekter og styringsindikatorer bør komme i annen rekke!
