Kim, Scott Y.H.
Evaluation of capacity to consent to treatment and research
203 s, tab, ill. New York: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 23
ISBN 978-0-19-532295-8
Denne boken tilhører serien Best Practices in Forensic Mental Health Assessment, som er beskrevet i en annen bokanmeldelse i dette nummeret av Tidsskriftet. Mens mange av de andre 19 bøkene er viet kriminologisk/psykiatriske emner, er denne boken av betydelig interesse for en videre målgruppe, der somatiske, medisinske problemstillinger spiller en stor rolle. Forfatteren er psykiater, har doktorgrad i filosofi og er amanuensis (assistant professor) ved University of Michigan. Hans intensjon er å gi en bred fremstilling av juridiske og medisinske problemstillinger og publikasjoner knyttet til samtykkekompetanse. Han bruker sin bakgrunn som liaison-psykiater, der praksis i USA er at de (trolig som her) blir brukt som hjelpere i særlig vanskelige avgjørelser i somatikken. I tillegg har han sin oversikt over de «rene» psykiatriske utfordringene og, ikke uviktig, sin filosofiske skolering og en betydelig interesse for det moderne faget nevroetikk.
Boken er systematisk og oversiktlig oppbygd med to hoveddeler. Til sammen er det åtte kapitler. Jeg liker både format, språk og layout. Første del er en fremstilling av både generelle og psykiatriske helsevernlover, i tillegg til en interessant empirisk fremstilling av en rekke undersøkelser over forekomsten av manglende samtykkekompetanse. Her rapporteres for øvrig fra Nord-Amerika og Storbritannia et overraskende høyt antall ikke-kompetente i forskjellige somatiske og psykiatriske materialer. Ett eksempel er at dette ble anslått hos 39 % frivillig psykiatrisk innlagte(!). Annen del omhandler praktiske, kliniske og juridiske utfordringer, som forfatteren behandler særdeles grundig. Her gir han råd om undersøkelse, evaluering, konklusjon og iverksettelse. Klinikere og eventuelt jurister får prosedyreforslag og bl.a. også henvisninger til to USA-utviklede bedømmelsesinstrumenter for «competence» eller «capacity», som forfatteren for øvrig setter likhetstegn mellom.
Selv om det er likheter mellom bedømmelse av samtykkekompetanse for behandling og forskning, er det klare beskrivelser av forskjellene her. Dette settes inn i en interessant historisk sammenheng som går flere århundrer tilbake. Generelt understreker forfatteren at balansen mellom autonomi og velferd er vanskelig, og han viser til at selv meget erfarne og reflekterte klinikere ofte konkluderer forskjellig. Juridisk er det engelskspråklig tradisjon som legges til grunn, men når det gjelder samtykkekompetanse, synes jeg forskjellene til vårt land er relativt små. Jeg anbefaler boken for kolleger i somatikk og psykiatri, til medlemmer av både kliniske og forskningsetiske komiteer og til relevante juridiske instanser.
