Hofmann, Stefan G.
DiBartolo, Patricia M.
Social anxiety
Clinical, developmental, and social perspectives. 2. utg. 608 s, tab. London: Academic Press, 2010. Pris EUR 72
ISBN 978-0-12-375096-9
Jeg tror mange leger har en sykdom som de har særlig interesse for, erfaring med og store kunnskaper om. En slik favoritt kan oppstå ut fra egne opplevelser, sykdom i familien eller fra pasienter som har gjort spesielt inntrykk. For min del er favoritten sosial angstlidelse, og om den kan jeg si, med Obama, I had a dream. Drømmen var at bidrag fra alle toppekspertene i hele verden var samlet i en tekst. Med denne boken går drømmen langt på vei i oppfyllelse. Her skriver alle de store, unntatt Wittchen, Furmark og Kessler, siden boken underlig nok utelater epidemiologi.
Sosial angst er nabo med en rekke andre tilstander slik som skyhet, forlegenhet, perfeksjonisme og mangel på sosiale ferdigheter. Naboforholdene gjennomgås på en overbevisende måte av eksperter innen hvert nabolag. Atferdshemning (behavioral inhibition), som er en viktig nabo, er plassert et annet sted i boken, men det finner man fort ut av gjennom en god innholdsfortegnelse og et godt stikkordregister.
De teoretiske modellene for sosial angst som presenteres, er nevrobiologi, genetikk, temperament, læringsteori og kognitiv teori, alt fremragende fremstilt. Jeg savner likevel psykodynamisk teori, både jeg-psykologi og tilknytningsteori, som har ytt viktige bidrag til forståelsen av sosial angst. Kapitlet om selvet og sosial angst er utmerket, men jeg savner en omtale av det bidraget som Kohuts selvpsykologi har gitt i denne forbindelsen. Når jeg først klager på drømmen som ønskeoppfyllelse, savner jeg et kapittel om den omfattende funksjonssvikten og skadelige livsstilen som sosial angst fører med seg. Det gjelder særlig den økte risikoen for alkohol- og anxiolytikamisbruk som følger sosial angstlidelse, og som gjør prognosen usikker, ikke minst gjennom økt selvmordsrisiko.
Sosial angst starter tidlig, gjerne i barndommen eller tenårene, og dette er godt beskrevet i et eget kapittel. Økende forskningsbasert viten om sosial angst i eldre alder, er derimot ikke omtalt. I de siste 100 sidene gjennomgår forfatterne behandling med medikamenter, eksponering og bearbeiding av feilaktige tanker (kognisjon) pluss sammenlikning mellom disse metodene. Dette er utmerket og informativt skrevet.
Boken inneholder 600 sider med tettpakket informasjon om sosial angst, skrevet av ledende eksperter. Innbinding, layout og referanser er utmerket. Prisen på 570 kroner er heller ikke avskrekkende, man får mye for pengene.
Det avgjørende spørsmålet er: Hvem er målgruppen? Selv om ukompliserte tilfeller av sosial angstlidelse kan behandles med suksess av allmennlegene, er boken altfor omfattende for dem. Til tross for betydelig funksjonssvikt med økt sannsynlighet for tidlig uførepensjon, blir pasientene med sosial angstlidelse gjerne avvist ved distriktspsykiatriske sentre, og dermed er boken mindre relevant for fagfolk der. Hvilken norsk målgruppe står da igjen? Jo, dem med spesiell interesse for sosial angst – hvem nå det måtte være bortsett fra meg selv? For oss er boken som en våt drøm.
