Ensomhet og sosial isolasjon skaper sykdom

At dette budskapet skapte oppmerksomhet, erfarte leder Gisle Roksund da Aftenposten omtalte NFAs policydokument om forebyggende helsearbeid.

Avtroppende leder Gisle Roksund fikk stor oppmerksomhet med budskapet om at ensomhet skaper sykdom. Foto: Ellen Juul Andersen

Avisens førstesidetittel Ensomhet kan være like farlig som røyking tok utgangspunkt i Norsk forening for allmennmedisins (NFA) policydokument om forebyggende helsearbeid som ble presentert på årsmøtet gjennom to innledningsforedrag av henholdsvis Linn Getz og Anne Karin Jenum. De presenterte sin forskning om sosial ulikhet i helse.

– Hovedbudskapet i policydokumentet er at vi i det forebyggende helsearbeidet i større grad må ta hensyn til hvordan den enkelte har det, og ikke bare være opptatt av målbare faktorer som kolesterol og blodtrykk, grønt og frukt, samt fysisk aktivitet, sier Roksund. – Jeg er glad for at mediene viser interesse for denne problemstillingen. Det gjør at flere blir kjent med at dårlige levekår og manglende sosial støtte er de faktorer som samlet sett har størst negativ innvirkning på menneskers helse gjennom hele livsløpet.

Undersøkelser viser at gode relasjoner som vennekrets, familie, arbeidskamerater og annet har stor betydning for dødeligheten, faktisk kanskje større og mer grunnleggende betydning enn røyking og fysisk aktivitet isolert sett, sier Roksund. – Derfor må vi ta hensyn til den enkelte persons levde liv og livssituasjon når vi snakker om forebyggende helsearbeid med den enkelte på legekontoret, understreker han. – Vi må få frem hvor avhengig vi mennesker er av hverandre, og hvor viktig det er at vi alle bidrar til et godt fellesskap. Fastlegen følger den enkelte over mange år, kan se kropp og sjel i sammenheng og gi en riktig tolkning av kroppslige symptomer og tegn. Dette dreier seg om sammensatte tilstander og prosesser og må ikke forenkles til en tabloid forestilling om at alle kan «tenke seg friske», som f. eks. at det skulle være ens egen skyld om man får tilbakefall av kreft, fremholder Roksund.

Flere av talerne tok opp policydokumentets første punkt om at tiltak på samfunnsnivå og befolkningsrettede strategier bør vektlegges sterkere enn sykdomsspesifikke og individuelt primærforebyggende strategier. Det ble også pekt hvor viktig det er å få formidlet kunnskap om situasjonen til miljøer både innenfor og utenfor helsetjenesten.