Foss, Nina
Omskjæring. Stopp
211 s, tab, ill. Oslo: Cappelen akademisk forlag, 2010. Pris NOK 328
ISBN 978-82-02-31646-4
Dette er en bok som bygger på mange års erfaring i feltet med å forebygge omskjæring av jenter i Norge. Den største problemstillingen i dette arbeidet er at man ikke vet hva som virker, fordi man ikke vet om noen faktisk er blitt omskåret. Men arbeidet har ført til brobygging over kulturkløfter, kunnskap om kvinners liv i eksil og til erfaring fra kommunikasjon og endring.
Forfatterne er aktivister og praktikere i feltet, samt noen forskere. Kvaliteten er kanskje litt ujevn i kvalitet, fordi fremstillingen beveger seg fra erfaringer på mikronivå til store forskningslinjer globalt. Men boken er viktig nettopp fordi de som har skrevet den vet hva de holder på med. Her er det ikke politisk teori som driver aktivitetene, men kontakt med de aktuelle miljøene og forsøk på å forstå og erfare. Her er det ikke mye rop om politi og tvangsundersøkelser, men mer om sakte kommunikasjon og kulturelt forankrede prosesser for endring.
Både norske fagfolk og fagpersoner som kan klassifiseres som innvandrere er medforfattere. Det gir boken legitimitet. Helsearbeideres stemmer er hørt, og somaliske menn er også hørt. Antropologen og juristen levere sine bidrag. Innholdet er sammensatt og mangfoldig. For meg som har jobbet i dette feltet i en årrekke og dessuten vært med på forskning omkring temaet, er det ikke noe nytt og overraskende å lese. Men det som står, er kvalitetssikret og solid, både fagkunnskap rent medisinsk og beretningene om de ulike kulturelle landskapene. Boken er både for folk som vil forstå de ulike retningene i politikken rundt dette, og for dem som vil jobbe praktisk med innvandrere fra land der dette forekommer. Innvendingene kan kanskje være at kapitlene som omhandler konkret arbeid i lokale kommuner og steder blir litt vel lokalt.
Det mangler et overordnet, globalt perspektiv på fenomenet som gjør det lettere å forstå hvem som kommer til Norge og hva de har opplevd, synes jeg. Religion er omtalt på et greit vis, og Aud Talles kapittel om fenomenet rent generelt er en viktig ramme for det jeg tenker kunne vært skrevet mer om. Selv synes jeg Talles nye bok om historien om debatten rundt omskjæring og medier i Norge er et viktig utdypende supplement til denne boken. Det er selvsagt et paradoks at et fenomen som man vet så lite om utbredelsen av (se Tonje Bentzens kapittel), får så mye omtale og så mange ulike strategier knyttet til seg. Omskjæring trigger, irriterer og skremmer. Men har all aktiviteten hjulpet? Kanskje, kanskje ikke.
Denne boken kan bryte ned noen av de styggeste vrangforestillingene om hva det er, samtidig som man tar stilling: Vi vil ikke ha omskjæring av jenter i Norge. Budskapet er hvordan man skal unngå det, og det synes jeg de klarer å få frem. Her hjelper det ikke med trusler om dramatiske arrestasjoner og rettssaker, her må man jobbe innsiktsfullt og langsiktig, og ha målgruppen med på laget. Medisinsk kunnskap er ett bein å stå på, kulturell kunnskap et annet. Lytt til dem som har erfaring fra feltet. Les denne boken. Min kollega Elise Johansen som jobber med temaet i WHO i Genève, leste den fra perm til perm da jeg besøkte dem der nede. Hun er enig.
