Carter, Rita
Mapping the mind
376 s, ill. London: Orion Publishing Group, 2010. Pris GBP 13
ISBN 978-0-7538-2795-6
Letingen etter definerte områder i nervesystemet med spesifikke funksjoner har vært en edel sport i nevrobiologien, like fra frenologenes glanstid. Med jevne mellomrom har kritiske røster påpekt hjernens avhengighet av et samlet hele og advart noe mot lokalisasjonsteoretikernes entusiasme. Nye metoder for å undersøke hjernens funksjon ved definerte stimuli, PET-skanning, funksjonell MR og subtile EEG-teknikker, har gitt nye muligheter til å kartlegge hvilke deler av hjernen som er i funksjon ved forskjellige oppgaver. Dette frister til nye teoretiseringer. I denne teksten forsøker man å gi en oversikt over ny viten om hvilke deler av hjernen som er virksomme ved spesielle kognitive og atferdsmessige funksjoner. Boken er skrevet av en vitenskapsjournalist med støtte av en professor i nevropsykologi. I tillegg finnes en rekke korte kapitler skrevet av nevropsykologer og nevropsykiatere med spesiell erfaring innenfor det gitte emneområdet.
Det er litt uklart hvem målgruppen er. Det krever en betydelig familiaritet med nevrobiologiske begreper hvis man skal følge forfatterne hele tiden. Selv med en slik ballast er boken relativt tungt tilgjengelig; man kan ikke skumlese. Den bærer også et umiskjennelig preg av å være skrevet av forfattere uten klinisk nevrologisk erfaring. Det meste er basert på eksperimenter og en teoretisk tilnærming. I et for øvrig meget interessant kapittel om bevisstheten og dens mulige lokalisasjon, overser forfatterne fullstendig den enkle kliniske erfaringen at fellesnevneren for bevissthetsforstyrrelser er funksjonssvikt i øvre del av hjernestammen.
Når dette er sagt, er det et vell av interessante observasjoner og tolkninger av lokaliserte prosesser i hjernen. Illustrasjonene er mange og gode, selv om bildene gjennomgående er små. Prisen på en så innholdsrik og godt illustrert bok må også sies å være forbausende lav. Den har åtte hovedkapitler med over 40 innskutte småkapitler med eggende titler som Anatomy of joy, The gay brain og Is there a moral organ?. Det gjør boken anvendelig som oppslags- og referanseverk. Den har for øvrig et omfattende referanse- og stikkordregister.
Jeg anbefaler boken til nevrobiologer i alle avskygninger. Lokalisasjonsteori har lang tradisjon i Norge fra Christopher Leegaards avhandling i 1884 (1) til de mange anatomiske arbeidene omkring de samme problemene fra «Oslo-skolen i nevroanatomi». En viss distanse til lokalisasjonsentusiastene er det likevel rimelig å beholde. Veldig klart uttrykt er dette i en annen norsk nevrobiologisk avhandling fra 1886. I Nansen-året er det rimelig å ta med hans formulering: «there can of course, to some extent, be a localisation in the central nerve-system but no isolation.» (2).
