Agnew, Christopher R.
Carlston, Donal E.
Graziano, William G.
Then a miracle occurs
Focusing on behavior in social psychological theory and research. 451 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 38
ISBN 978-0-19-537779-8
Forfatterne er fremstående psykologer ved amerikanske universiteter. Målgruppen er åpenbart psykologer med interesse for forskning.
Det er tre hovedbolker. Først diskuterer forfatterne atferd i sosialpsykologisk forskning og teori, dernest atferd og intraindividuelle prosesser og endelig atferd og interindividuelle prosesser.
Forfatterne hevder at betydelige fremskritt er gjort innen sosialpsykologien gjennom studier av indre kognitive, affektive og motivasjonelle sider av atferd, men altfor lite er gjort for å studere selve den ytre atferden. Dessuten er den atferden som er studert, ofte av dramatisk karakter, som aggresjon eller altruistiske handlinger. Mens det man burde utforske, var atferd i dagliglivet.
Det er mange måter å måle atferd på. Direkte inspeksjon av atferden er det mest naturlige. Men den vanligste metoden i sosialpsykologien har likevel vært selvrapportering. I nevrovitenskap og kognitiv psykologi har man vært opptatt av å forstå hvordan hjernen og sinnet fungerer, men man har vært lite opptatt av de aktivitetene som folk flest driver med til daglig.
Sosialpsykologien og personlighetspsykologien har bygd på spørreskjema mer enn på direkte observasjon av atferd. Man blir spurt om hva man tenkte, hvordan man følte, og hvorfor man gjorde det man gjorde. Men tar ikke folk feil når de forsøker å analysere grunnene til sine handlinger?
Et eksperiment i 1970-årene viste klart diskrepansen mellom aktuell og hypotetisk atferd. Eksperimentet gjaldt en person på gaten som hadde vært utsatt for en ulykke, og som ba om penger til medisinsk behandling. De fleste forsøkspersonene sa at de ville gi rikelig til mannens behandling. Men da eksperimentet ble utført i virkeligheten med de samme forsøkspersonene, viste det seg at donasjonene var meget små, ofte bare knapt ti cent i visse tilfeller.
I senere år har grunnene til å tvile på selvrapportering og behovet for å observere virkelig atferd økt. Studier har nemlig vist hvor unøyaktig folks prediksjon er når det gjelder utsagn om hvordan de vil reagere i bestemte situasjoner.
Boken er interessant, men vil nok være av begrenset nytte for de fleste medisinere.
