Fjellheim, Freddy O.
Fellesskapets kunst
328 s. Oslo: Cappelen Damm, 2010. Pris NOK 369
ISBN 978-82-02-33778-0
Fellesskapets kunst, av lyrikeren og essayisten Freddy Fjellheim, er en essaysamling. De fleste essayene er tidligere utgitt, men bearbeidet for denne boken, som derfor fremstår som et selvstendig litterært verk. Inkludert forordet har tekstsamlingen 14 atskilte kapitler. Kapitlene, essayene eller «essaytalene» – Fjellheim elsker å leke med sjangergrenser – har titler som Kampen mellom friske og syke, Uføre fører ordet og Kniv mot åpent øye. To nyskrevne essayer er også med: Poesi og teknologi og Fellesskapets diktverk. Titlene viser til en kamplysten forfatter.
Bearbeidingen av tekstene er blant annet utført i form av en fragmentering, noe som både gjør at boken gir et litt oppsplittende, løst inntrykk, men samtidig får den også et helhetlig preg ved at fragmentformen er konsekvent gjennomført. På denne måten inviteres vi til en lesning hvor vi kan unne oss å stanse opp ved enkelte passasjer og reflektere over deres budskap. For Fjellheim er en setningsfiksert perfeksjonist, en sakprosaens Flaubert.
Underveis er det gjengitt utdrag fra ulike skjønnlitterære verk av andre forfattere, fra Shakespeare og Beckett til Georg Johannesen og Liv Mevang Bjerkensjø.
Det er ingen enkel tematikk Fjellheim kretser rundt i sine tekster. Fellesskapets kunst er en mangetydig formulering, og hovedmålet er å utforske hva som kan holde et fellesskap oppe og gjøre det til noe overskridende. Sentralt står også sykdomstematikken. Den første og lengste av tekstene, Kampen mellom friske og syke, slår an tonen med sin utlegning av og erfaring med ME-diagnosen. Utgangspunktet er innledningsvis Susan Sontags formulering i boken Sykdom som metafor – om at vi alle er borgere av to kongeriker, de sykes og de friskes (1).
Fjellheim setter på en skarp måte disse to verdenene opp mot hverandre i sin velskrevne bok, og får på et fint vis frem erfaringen med sykdom og møtet med helsevesenet. Sterkest inntrykk gjør teksten Ved høylys dag, som tidligere er trykket i tidsskriftet Samtiden. I den redegjør forfatteren inngående, saklig og fortvilet på samme tid, om erfaringen med morens sykehistorie.
Freddy Fjellheim er ikke alltid en like lett tilgjengelig forfatter, men han er viktig. Han er en forfatter som tar språkets arbeid innover seg, og bryter med kraftige setninger inn i fastsementerte forståelsesmønstre og stereotypier. Slik bryter han på et vis meningene mot hverandre og blir en meningsbryter.
