Beskrivelser av menneskeskjebner etter feilbehandling i helsevesenet gir grunn til ettertanke. Det ligger i medisinens natur at pasientskader som skyldes svikt i behandlingen, aldri helt kan unngås. Leger og annet helsepersonell må ofte ta vanskelige avgjørelser på kort tid, og da vil feil alltid kunne oppstå. Feil som skyldes systemsvikt, bør derimot i stor grad kunne forebygges. Det skylder vi pasientene. Samtidig skylder vi dem som blir rammet at vi lærer av våre feil.
Ingen ønsker å stå frem som en som har feilet. Men for å unngå fremtidige feil bør vi ha en åpen kultur som ikke er fordømmende, men fremmer rapportering av både feil og nestenfeil. Bare da kan egne og andres dyrekjøpte erfaringer gi maksimal læringsverdi. Det vil utvikle faget, styrke tilliten til helsevesenet og føre til bedre pasientbehandling.
