I redaktørens leder i Tidsskriftet nr. 11/2011 påpekes det at systemfeil bør kunne forebygges (1). I den senere tid har det også i dagspressen vært pekt på at helsevesenet har IT-problemer som truer pasientsikkerheten (2).
Det kan se ut som at viljen og evnen til å innrømme feil, for så gjøre noe med dem, er begrenset. Det kan være både administrative og økonomiske årsaker til at systemfeil opprettholdes. Men i siste instans har legene selv et stort ansvar for å identifisere, påpeke og gjennomføre kvalitets- og sikkerhetsarbeid.
Jeg vil spesielt nevne en uheldig rutine som har vært utbredt så lenge jeg har arbeidet som lege.
Når en prøve tas, gis ofte beskjeden: «Dersom du ikke hører noe, er alt i orden.» Dette gjøres til tross for at rekvirenten ikke fører logg over utførte prøver. Dermed kan svar som handler om liv og død, f.eks. melanom uten fri rand, forsvinne i posten, på laboratoriet eller nå i den elektroniske journalen. I verste fall blir forsvinningen ikke oppdaget før pasienten har fått symptomgivende metastaser.
På samme måte er henvisninger eller innkallinger til sykehus blitt borte fordi forsendelsene ikke har vært loggført og fulgt opp. Dersom pasienten selv var blitt bedt om å passe på, kunne mye tid vært spart, og sykdommen kunne blitt behandlet før det var for sent.
Jeg mener det må være en selvfølge at pasientene alltid skal få et svar når det er tatt en prøve, spesielt ved biopsier. Dersom de ikke hører noe i løpet av 2 – 3 uker, skal de etterlyse svaret. Dette bør de få klar beskjed om. Ved henvisninger til poliklinikk eller sykehus bør også pasienten bli bedt om å kontakte institusjonen eller rekvirenten dersom de ikke får respons innen en viss tid, eventuelt bør de også få med seg kopi av henvisningen til konsultasjonen. Det siste kan være tidsbesparende fordi man unngår leting etter henvisningsskriv som er kommet på avveie.
På bakgrunn av det ovennevnte vil jeg oppfordre alle kolleger til å informere pasientene om at enhver prøve eller henvisning betinger et svar til dem personlig innen en viss tidsfrist.
Slike rutiner kan styrke lege-pasient-relasjonen. Og man kan unngå at et lite uhell, en feil i postgangen eller på laboratoriet eller en forglemmelse på legekontoret får en unødvendig og alvorlig konsekvens.
