Arvelige feil i gener som regulerer utvikling og aktivitet av immunceller kan ha betydning for om gravide utvikler svangerskapsforgiftning.

Mona Høysæter Fenstad. Foto privat

Svangerskapsforgiftning bidrar til økt sykelighet og dødelighet for både mor og foster. Det finnes ingen god behandling, bortsett fra forløsning. Det er en klar opphopning av svangerskapsforgiftning i visse familier. Mona Høysæter Fenstad har kartlagt områder i genomet som er assosiert med risiko for tilstanden.

– Utgangspunktet for våre studier var en kohort av kvinner med og uten svangerskapsforgiftning i HUNT-biobanken (den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2), en australsk familiekohort og genuttrykk i prøver fra decidua. De genetiske analysene viser at tryptofanmetabolismen, som har betydning for normal utvikling av immunceller, ser ut til å være den biologiske prosessen som er mest forstyrret. Videre kan TNFSF13B, et gen som er med på å regulere immuncellers aktiveringsgrad og funksjon, knyttes til svangerskapsforgiftning i den australske familiekohorten. Dette tyder på at den overdrevne betennelsesreaksjonen og de sirkulatoriske forandringene vi ser, kan skyldes at kvinnen reagerer mot fosterets celler, sier Fenstad.

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, har økt risiko for hjerte- og karlidelser senere i livet. Variasjon i COMT-genet har vært vist å ha betydning for utvikling av både hjerte- og karsykdom og svangerskapsforgiftning, og Fenstads studier bekrefter at dette genet kan bidra til risiko for svangerskapsforgiftning. Hun viser også at signalveier som er involvert i nydanning av blodårer har betydning.

COMT: Gen som koder for et protein som regulerer cellens respons på lav oksygentilførsel.