Hvordan opplever suicidale mennesker sin situasjon? Hva tenker de om døden, om fremtiden og om dem som blir igjen?
Arne Thorvik. Foto privat
Psykiater Arne Thorvik ønsker med sin avhandling å belyse hvordan suicidale tenker og opplever verden. Han har dybdeintervjuet 20 psykotiske og 20 ikke-psykotiske personer tilknyttet Psykiatrien i Vestfold. Alle hadde vært vurdert som suicidale, og ca. halvparten hadde forsøkt å ta sitt eget liv.
– Felles for de fleste var at tanken på selvmord gradvis ble sterkere og sterkere, mens evnen til egenkontroll ble svakere. De hadde en forestilling om at de ikke hadde noen fremtid, og de fleste var lite opptatt av dødens innhold – de var kun fokusert på å slippe livet de var i. Samtlige informanter tematiserte konsekvensene deres eventuelle død ville ha. Det gjennomgående argumentet var at fullført selvmord ville føre til at pårørende eller andre nærstående ble skadelidende. Til slutt nådde de likevel et punkt der de ikke var i stand til å gjøre slike etiske refleksjoner, sier Thorvik.
Mange av informantene poengterte at det ikke var aktuelt å snakke med de pårørende om selvmordstankene. Hvis de skulle snakke med noen, måtte det være med fagpersonell, en hjelp som var kvalitativt annerledes enn omsorg fra nærstående. Flere så i ettertid nødvendigheten av bruk av tvang.
– Det var en stilltiende aksept for tvangsinnleggelse. De fleste opplevde det som en krenkelse der og da, men forsto behovet i ettertid, sier Thorvik.
