I dag oppfattes begrepene medisinhistorie og medisinsk historie nærmest som synonymer. Men strengt tatt er det en forskjell. Medisinsk historie favner videre.
Medisinhistorie eller medisinsk historie? Fra en operasjon på Rikshospitalet i 1950, på den daværende nye kirurgiske avdeling. Foto NTB/SCANPIX
Legene var lenge enerådende som produsenter av den medisinhistoriske kunnskapen. Dette farget også navnet på fagfeltet, medisinens historie. Medisinhistorie handlet først og fremst om den medisinske vitenskaps- og profesjonshistorien. Pionerer i faget ble derfor også omtalt som medisinhistorikere (1). Til et godt stykke ut på 1900-tallet brukte man gjerne formen medisinalhistorie (jf. medisinalvesen, medisinalkontor). Det er forklaringen på at den unge legen Johan Scharffenberg (1869 – 1965) i 1908 søkte om et forskningsstipend i medisinalhistorie. Utøverne i faget ble kalt medisinalhistorikere (2).
Med flere aktører på banen, i første rekke historikere og andre kulturforskere, ble begrepet medisinsk historie tatt i bruk i 1950-årene, men for fullt fra 1970-årene. Dette indikerer at feltet strekker seg langt videre enn bare til legenes fag- og profesjonshistorie. Medisinsk historie omfatter medisinens fag- og vitenskapshistorie samt helsepolitikkens, helseadministrasjonens, sykehusvesenets, helseprofesjonenes, sykdommenes og pasientenes historie (3, 4). Historiske studier innen alternativ medisin, tannmedisin, veterinærmedisin, fysioterapi, sykepleie og farmasi og apotekvesen inngår også i feltet. På engelsk snakker man om henholdsvis the history of medicine (medisinhistorie) og medical history (medisinsk historie). To toneangivende tidsskrifter på feltet viser dette. Bulletin of the History of Medicine ble etablert i 1933, mens Medical History startet opp i 1957.
Medisinsk historie er blitt det dominerende begrepet. Det speiles også i antall treff i Tidsskriftet: 125 treff for medisinsk historie mot 12 for medisinhistorie (4.4. 2011). Man kan på samme vis skille mellom medisinhistorisk og medisinskhistorisk. I begge tilfeller skal ordene skrives i ett uten bindestrek (5).
I dag er ikke skillet mellom medisinhistorie og medisinsk historie så tydelig. Problemstillingen har vært ivrig debattert på nettet (6), men i de fleste sammenhenger oppfattes begrepene som synonyme. I sin tid var imidlertid skillet mellom dem viktig i reformuleringen av faget. En av de fremste pådriverne både nasjonalt og internasjonalt var vår egen professor i medisinsk historie, Øivind Larsen (f. 1938).
For å understreke at man ønsker å favne hele medisinens og helsevesenets historie brukes fra tid til annen begrepet helsehistorie, som gir 13 treff i Tidsskriftets nettutgave (13.4. 2011). Et uttrykk for den samme inkluderende tankegangen er organisasjonen The European Association for the History of Medicine and Health, som ble etablert i 1989 (7). Her brukes begrepet medisin- og helsehistorie i et ønske om å favne hele feltet.
