Blumberg, Mark S.
Freaks of nature
And what they tell us about development and evolution. 326 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2009. Pris GBP 13
ISBN 978-0-19-921305-4
Opp gjennom tidene har observasjoner av eiendommelige dyr og mennesker, i boken gjennomgående betegnet som monster eller freak, blitt gitt ulike fortolkninger. I førvitenskaplig tid tolket mange disse skapningene som tegn på Guds straffedom – ordet monster er relatert til det latinske monere, å advare. Forklaringer med religiøst tilsnitt forsvant imidlertid etter hvert som naturalistiske forklaringer overtok. Men uten at den grunnleggende metafysiske tanken forsvant – årsaken Gud ble bare byttet ut med årsaken Gen. Dette gjenspeiles, ifølge forfatteren, av at mange «freaks» feilaktig blir betegnet som mutanter.
Rett nok er gener å anse som viktige ressurser i utviklingen av monstre, men genene determinerer ikke. Forklaringen på monsterfenomenet søker forfatteren i interaksjonen mellom genetiske og ekstra-genetiske ressurser – søkelys på prosess i stedet for produkt gir en langt bedre forklaring på monsterfenomenet. Hva han mener med dette, kan et eksempel fra normalfysiologien vise: Krokodiller og skilpadder har to kjønn, uten at de, som pattedyrene, har egne kjønnskromosomer – kjønnet avgjøres av temperaturen rundt det befruktede egget. Genene spiller altså en rolle, men rollen modifiseres av miljøvariabler.
Forfatteren plasserer seg innenfor fagretningen som nå betegnes som evo-devo, ofte med -eco som påheng. Dette er en retning der forskerne forsøker å integrere perspektiver hentet fra evolusjon, ontogenese og økologi. Forfatteren ønsker å få frem at monstre er ekstremvarianter av ontogenetiske forløp, og at det vi oppfatter som normale forløp, bidrar til å innsnevre vår forståelse av naturens potensial. Slike normalforløp, som foregår i stabile omgivelser, får oss til å glemme betydningen av kritiske utviklingstrinn. Og det er ofte på disse kritiske trinnene materiale for variasjon og videre evolusjon oppstår. Således kan det monstrøse gi oss tilgang til kunnskap vi ellers ikke vil få tilgang til.
Boken preges av mange nærmest uvirkelige eksempler, som hver for seg er gode, men det blir noe uforløst over det hele – forfatteren maler for mye i bredden uten å gi bildet tilstrekkelig perspektiv og dybde. Gjennom hele boken er det et påtrengende savn etter en teoretisk tråd som binder de ulike eksemplene sammen til et hele. For dem som er interessert i en samling bisarre skikkelser og atferder, kan boken bidra med eksempler for videre refleksjon. Men for dem som er mer interessert i mekanismer og teori, vil andre bøker innenfor evo-devo-feltet være å foretrekke. Boken er gjennomgående illustrert, men svart-hvitt bilder med relativt dårlig oppløsning bidrar ikke til å heve dens kvaliteter.