Arnett, Jeffrey Jensen
Kloep, Marion
Hendry, Leo B.
Debating emerging adulthood
Stage or process? 182 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2011. Pris GBP 23
ISBN 978-0-19-975717-6
Forfatterne er britiske og amerikanske psykologer. De opplyser ikke om målgruppene, men boken er av allmenn interesse. Hovedtemaet er overgangen fra ungdomstid til voksen alder. I tidligere teorier var stadietenkningen dominerende (Freud, Piaget, Erikson). Mellom ungdomstid og tidlig voksen alder var det ikke plass til noe stadium. Denne overgangsfasen var tidligere kort. Frem til 1950-årene skjedde den i 19 – 20-årsalderen.
Fra omkring 1960 er det skjedd dramatiske endringer. Overgangsfasen er forlenget. Forandringene er størst for unge kvinner. Husmorrollen og morsrollen var fremtiden. Nå tar flere kvinner enn menn lang utdanning. Tidligere var 20 år alderen for å bli voksen, i dag er den nærmere 30.
Bakgrunnen er kravene og behovet for utdanning. Det har ført til dype holdningsendringer. Unge mennesker er ikke, og føler seg absolutt ikke, modne for arbeidslivet, og de ønsker ikke å bli voksne heller. «Det er ikke kult å bli voksen, det vil vi utsette lengst mulig.» Denne fasen er mulighetenes periode: man vil reise, ha opplevelser i fri utfoldelse og «alt er tillatt».
Det er store variasjoner, og beskrivelsene passer best på middelklassens byungdommer i vestlige land, og ikke på forholdene i utviklingsland og i jordbruksområder. Enhetlige teorier og forklaringsmodeller er av den grunn vanskelig å utvikle. Denne boken diskuterer forsøkene på å komme med teorier om denne overgangsfasen. De gamle teorier gjelder ikke lenger. Nye begreper dukker opp.
En av forfatterne, Jeffrey Jensen Arnett, har siden 2002 lansert begrepet «emerging adulthood» på denne forlengede overgangsfasen, perioden fra «the late teens through the twenties». Han fastholder de gamle synspunktene om stadier i utviklingen, og sammen med en annen av forfatterne, Jennifer L. Tanner, beskriver de hvorfor «emerging adulthood» representerer et stadium på veien mot å bli voksen.
De to andre redaktørene, Kloep og Hendry, aksepterer betegnelsen, men ser utviklingen som en prosess. Det er i tråd med «systemtenkingen» både i biologi og psykologi, der alle prosesser ses på som så komplekse at man må forlate ideen om enkle lineære forklaringer på årsak og virkning. Man må se på naturen som åpne systemer som består av og tilhører en rekke andre åpne systemer som alle påvirker hverandre. Deres viktigste motargument mot stadieinndelingen er at denne fasen ikke er universell, men gjelder bare begrensede grupper.
Som tittelen angir, er boken lagt opp som en diskusjon om disse to synspunktene, stadium eller prosess. Man kan spørre om dette er et godt utgangspunkt, men det er ikke tvil om at forfatterne har lyktes med å føre en interessant debatt både om «emerging adulthood» og om det skal oppfattes som et stadium eller en prosess. Leserne inviteres til å ta standpunkt. Slik gir den både fakta og innblikk i teoriutvikling.
Kilderegisteret er omfattende. Bokens form setter krav til leserens engasjement i problemstillingen, men temaet er så generelt at den vil være interessant for alle leger, men kanskje særlig for fastleger, pediatere, internister og psykiatere.
