Ljungström, Olof
Ämnessprängarna
Karolinska Institutet och Rockefeller Foundation 1930 – 1945. 320 s, ill. Stockholm: Karolinska Institutet University Press, 2010. Pris SEK 225
ISBN 978-91-85565-40-5
Idéhistorikeren Olof Ljungström analyserer her perioden da Karolinska Institutet for alvor tok steget fra medisinsk lærested til i tillegg å bli internasjonalt anerkjent for sitt bidrag til eksperimentell medisinsk forskning. Hovedfokus ligger på hvordan fagmiljøene innen fysiologi og kjemi – og de stadig omdefinerte underliggende emner – ved instituttet ivaretok mulighetene som lå i relasjonen til den amerikanske filantropiske stiftelsen Rockefeller Foundation.
Boken inngår i en serie på ti utgivelser i forbindelse med instituttets 200-årsmarkering. Gjennom å analysere relasjonene mellom forskere ved instituttet og Rockefeller Foundations «officers» plasserer forfatteren utviklingen ved Karolinska Institutet mellom 1930 – 45 i en internasjonal sammenheng. En rekke problemstillinger av generell vitenskapshistorisk interesse blir berørt, men den primære målgruppen er likevel lesere med særlig glød for universitetshistorie, gjerne med en viss forhåndskunnskap om Karolinska Institutets ledende forskere.
Tittelen rommer flere betydninger som samlet danner det sentrale temaet. For det første at rammene for et vitenskapelig «ämne» utvikles gjennom ny kunnskap. Videre henspeiler tittelen på nukleinsyrene som sentralt forskningsobjekt, som til tross for den såkalte «proteinhypotesens» dominans ble ansett som avgjørende for «ämnesomsetningen» i cellekjernen. Den tredje betydningen er hvordan de medisinske «ämnen» som var vokst frem som undervisningsfag etter tysk forbilde, ble sprengt i møte med nye forskningspraksiser. De nye «eksperimentalistene» opplevde faggrensene som snevre, og nye konstellasjoner, infrastrukturer, publikasjonspraksiser og fagbenevnelser tvang seg frem på tvers av disiplinene. Utviklingen av begrepene «molekylær biologi», «medisinsk biofysikk» og en rekke andre sett i instituttet og Rockefellers kontekst er fascinerende nærstudier av vitenskap i endring.
Boken er inndelt i seks deler med kronologiske kapitler med ulikt tematisk fokus. Etter innledningen presenteres instituttets utvikling mellom første og andre verdenskrig. Neste kapittel introduserer Rockefeller Foundations utvikling. Dette er basert på sekundærlitteratur, og forfatteren kunne med stor fordel ha utvidet litteraturgrunnlaget. Etter et kapittel om «Biokemi på svenska» følger det som for meg representerer høydepunktet, «Molekylärbiologi före molekylärbiologin, RF og KI 1935 – 1939». Instituttets historie under andre verdenskrig og en diskusjon av det medisinske nobelinstituttet, som ble tilgodesett med støtte fra Rockefeller Foundation etter krigen, avslutter boken.
For lesere som ønsker en generell introduksjon til Rockefeller Foundations rolle i naturvitenskapenes og medisinens historie vil Robert Kohlers Partners in science (1), som Ljungströms fremstilling av stiftelsens historie bygger på, være et mer hensiktsmessig førstevalg. Boken er likevel interessant både om Karolinska Institutets historie og om fremveksten av en klynge internasjonalt anerkjente forskningsgrupper innen de aktuelle fagområdene i den europeiske utkant.
