Allison, Scott T.
Goethals, George R.
Heroes
What they do and why we need them. 230 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2011. Pris GBP 18
ISBN 978-0-19-973974-5
«One of the most striking things about our study of people’s heroes is how easily heroes come to mind,» skriver psykologiprofessor Scott T. Allison og ledelsesprofessor George R. Goethals, begge ved University of Richmond i USA.
Med utgangspunkt i en egen undersøkelse beskriver de hvordan dagens amerikanere oppfatter heltebegrepet og hvordan helter skapes. En spørreundersøkelse blant 450 personer avdekket at de færreste hadde problemer med å navngi en rekke helter i sine liv. Gjennomsnittlig oppga de spurte fem ulike helter. Og det samlede heltegalleriet fordelte seg rimelig likt på tre ulike grupper: familiemedlemmer (f.eks. foreldre), fiktive personer (f.eks. fra litteraturen) og reelle nålevende eller døde personer (f.eks. presidenter og sportsstjerner).
Både tilnærmingen og resultatene virker noe fremmede for vår norske kultur. Kanskje favner det amerikanske begrepet «hero» videre enn vårt begrep «helt» ved at det omfatter også det vi vil kalle forbilder?
Helter defineres gjerne som personer som har utrettet noe på tross av hindringer som ulykker, sykdom eller motstand. Heltestatusen henger ofte sammen med nedkjempelsen av heltenes motstykke, skurkene. Det gode blir enda tydeligere i møte med det onde. Kanskje er en helt rett og slett avhengig av noen, eller ihvertfall noe, å vinne over?
Allison & Goethals skaper interesse for fenomenet helter gjennom det de skriver. De forklarer også langt på vei hva som skaper og er typisk for helter. Men hvorfor vi trenger heltene, er det vanskeligere å lese seg til. Kanskje er det åpenbart at vi behøver noen å se opp til for å utvikle oss?
I den medisinske verden snakker vi iblant om rollemodeller, særlig i undervisningen. Det er vist at faglig dyktighet ikke er tilstrekkelig for å bli en rollemodell, men at personlige kvaliteter er nødvendig (1).
For min del gjorde boken meg mer bevisst på forbildene i mitt eget liv og hva som karakteriserer dem. Det i seg selv var verdt lesingen.
