Bekymring for lite liv er en vanlig årsak til konsultasjoner i tredje trimester og er ofte en utfordring i svangerskapsomsorgen.
Julie Victoria Holm Tveit. Foto Landsforeningen uventet barnedød
Det finnes ingen enhetlig definisjon på lite liv. Barn i magen sparker og oppfører seg ulikt, slik at det er hver enkelt kvinnes subjektive oppfatning som er avgjørende.
– Det er viktig at gravide blir kjent med barnet i magen slik at de kan reagere når aktiviteten endrer seg, sier lege Julie Victoria Holm Tveit.
I sin avhandling Decreased fetal movements in late pregnancy – importance today? har Holm Tveit og medarbeidere vist at det er muligheter for kvalitetsforbedring gjennom økt årvåkenhet og adekvat håndtering av kvinner med lite liv. Formålet med studien, som inkluderte 14 sykehus på Østlandet og Bergen, var å vite mer om hvilke kvinner som hadde høyest risiko, deres atferd ved bekymring og helsevesenets håndtering, utredning og behandling. De ville også finne ut hvilken informasjon som ble gitt og hvordan det gikk med svangerskapet og barnet.
– Vi fant at kvinner med lite liv hadde en økt risiko for bl.a. for tidlig fødsel samt veksthemning og død hos barnet. Mors karakteristika og atferd i forhold til hvor lenge hun ventet med sin bekymring var av betydning. Informasjonen gitt til gravide om «normal» aktivitet hos barnet og håndtering av kvinnene ved de ulike sykehusene varierte. Som et resultat av funnene ønsket vi å studere effekten av å gi informasjon til gravide om barnets aktivitet samtidig som man implementerte retningslinjer for utredning av kvinner med lite liv. Vi fant at førstegangsfødende kom både raskere og tidligere med sin bekymring. Bruk av ultralyd økte, mens antall innleggelser og kvinner satt opp til ny kontroll ble redusert. Andel fortidligfødsler, veksthemning og overføring til nyfødtintensivavdeling forble uendret, sier Tveit.
