Jeanmonod, Rebecca
Tomassi, Michelle
Mayer, Dan
Case studies in emergency medicine
418 s, tab, ill. Cambridge: Cambridge University Press, 2010. Pris GBP 35
ISBN 978-0-521-73648-0
Erfaringer fra behandling av virkelige pasienter er alltid mer spennende lesning enn tradisjonelle lærebøker. De fleste universiteter har etter hvert også innført problembasert læring (PBL) som en viktig del av medisinstudentenes studieplaner. Hensikten er å bruke autentisitet som et virkemiddel for læring.
Dette er en samling med 103 akuttmedisinske pasienthistorier gruppert i ti kapitler som hvert omhandler et hovedproblem som årsak til at pasienten søker øyeblikkelig helsehjelp. Temaene omfatter de mest kjente symptombildene med akutte magesmerter, feber, brystsmerter, pustebesvær, skader, øre-nese-hals-plager og øyeplager, underlivssmerter, hodepine, ryggsmerter og redusert bevissthet.
Pasienthistoriene er basert på reelle tilfeller og skal være skrevet av dem som behandlet pasientene. I den anledning er det kanskje litt underlig at ikke redaktørene har med en liste med takk til disse anonyme bidragsyterne.
Selve kasuistikkene er bygd opp på en oversiktlig måte med informasjon om sykehistorie, kliniske funn og supplerende undersøkelser. For at leseren skal kunne delta i den diagnostiske prosessen, stilles det noen sentrale spørsmål i denne sammenheng. Deretter kommer forløpet av pasientens sykdom og behandling.
Bokens styrke er at den er symptomorientert, ikke organ- eller diagnosebasert, som vi ellers er så vant med. Pasienter kommer jo som kjent ikke med diagnoser, men med plager. Hadde vi oftere husket på det, ville vi kanskje også vært noe mindre tilbøyelige til å forsøke å få pasientens plager til å passe med en diagnose, ikke omvendt.
De fleste historiene har noen få litteraturreferanser, som både virker fornuftige og oppdaterte. Likeledes avsluttes mange kapitler med et enkelt flytdiagram, hvor hovedårsakene til symptomkompleksene er illustrert. I tillegg gjentas det hver gang at den diagnostiske prosess på bygger på anamnese og kliniske funn, kombinert med supplerende undersøkelser. Selv om dette er en selvfølgelighet, fortjener det likevel å bli gjentatt. Stikkordregisteret er omfattende og godt, noe som f.eks. gjør det lett å finne en passende historie til bruk i undervisningen.
Jeg mener Case studies in emergency medicine vil være nyttig for både medisinstudenter som er trette av standardlærebøker og leger som behandler akuttpasienter. Historiene kan også gi motivasjon for å gå tilbake til lærebøkene for å lese mer om de enkelte tilstandene som rammet disse pasientene. Undervisere kan også benytte den for å sprite opp undervisningen om disse hyppige akuttmedisinske tilstandene. I min studietid var det de som underviste på denne måten vi satte størst pris på.
