Christensen, Ingunn
Hei, fastlege
152 s, ill. Oslo: MittEgetForlag, 2010. Pris NOK 200
ISBN 978-82-997921-1-0
Hei, fastlege er en tegneseriebok som karikerer møtet mellom pasient og fastlege på en morsom, men uventet måte. Ingunn Christensen formidler og billedliggjør de små og underfundige samtalene som utspinner seg over fastlegens skrivebord – i et intimt og til tider konfliktfylt rom med ulike forventninger, roller og tolkinger. Det dreier seg om pasientens versus legens verden; den klassiske dikotomien som nå blir tatt på kornet, granskende og med en skarp blyantstrek.
Målgruppen er folk flest, men bokens minimalistiske design og retrouttrykk treffer nok best hos unge voksne og personer med akademisk legning. Med blikk for komikk og sans for ironi, fanger Christensen øyeblikk og situasjoner vi kjenner oss igjen i og som får oss til å le. Hun skaper et variert og fantasifullt persongalleri som både berører oss og ansporer til refleksjon. Her er skjemt og alvor i skjønn forening, her er kløktige observasjoner og selvopplevde hendelser.
«Hei fastlege, jeg føler at jeg ikke strekker til lenger. Hva skal jeg gjøre?» spør en åpenbart forkommen pasient. Blåveisen er ikke til å ta feil av, der han sitter hjelpeløs i stolen. Legen, en grå og forutsigbar fyr med Freud-briller dinglende på nesetippen og en dobbelthake som går i flukt med adamseplet, repliserer: «Si det, si det… Du har mange med deg. Finn ut hvor den ene enden er festa, så løsner’u på grepet. Kan gjøre vondt i prosessen, men jeg skriver ut no’ Ritalin.»
Foruten en spiss blyant, benytter forfatteren enkle visuelle grep som store bokstaver og zooming for å fremheve sine poenger. Bevisst eller ubevisst spiller hun på doble budskap – et fenomen fra kommunikasjonsjournalistikken – som sammen med overraskelsesmomentet gir boken et særpreg. Likevel synes jeg at humoren iblant blir litt for sær, og dette er min eneste innvending: Når tørrvittigheten tar overhånd eller absurditetene løper løpsk, kan leseren miste retningssansen – eller få inntrykk av et middelmådig redaksjonelt håndverk.
Alt i alt er dette en underholdende nisjebok du som fastlege vil trekke på smilebåndet av. Ikke minst ser jeg for meg at pasientene på venterommet ditt vil le godt og puste rolig når de blar gjennom boken, før de skal inn til legen. Nettopp derfor anbefaler jeg Hei, fastlege som «venteromslektyre» til landets fastlegekontorer. Boken vil garantert gjøre vel så stor suksess som all verdens mote- og motorblader. Dessverre er den kun å få kjøpt via Internett-bestilling, men jeg håper mange flere oppdager den etter hvert som jungeltelegrafen går.
