Pompili, Maurizio
Tatarelli, Roberto
Evidence-based practice in suicidology
A source book. 380 s, tab. Cambridge, MA: Hogrefe Publishing, 2010. Pris USD 98
ISBN 978-0-88937-383-9
Kunnskapsbasert medisin innebærer å integrere erfaringsbasert klinisk ekspertise med den best tilgjengelige forskningsgenererte kunnskapen. I denne boken, redigert av de italienske psykiaterne Maurizio Pompili og Roberto Tatarelli, er det prisverdige målet å beskrive en kunnskapsbasert suicidologi. Dette er ingen lett oppgave på et så vidt mangslungent felt, og forfatterne lykkes ikke helt med sitt prosjekt.
Dette er en artikkelsamling i fire deler med i alt 20 kapitler, forfattet av ledende fagfolk innen suicidologien. De 28 forfatterne leverer her stoff av sterkt varierende kvalitet, fra helt utmerkede oversiktstekster over temaer som kunnskapsbasert psykisk helsevern eller psykofarmakologisk behandling av pasienter med økt risiko for selvmord til svært mangelfulle tekster, som kapitlene om kunnskapsbasert psykoterapi og om selvmordsrisikovurdering. Som så ofte i artikkelsamlinger er det her svakheter når det gjelder disposisjon, konsistens i begrepsbruk og gjentakelse av stoff. De sterke sidene kommer best frem i kapitlene om selvmordsforebyggende tiltak rettet mot spesifikke psykiske lidelser, der beskrivelse av grunnlaget for de ulike behandlingsformene er godt presentert. Forfatterne har her stort sett vært tro mot definisjonen av kunnskapsbasert medisin og har brukt både sin egen kliniske erfaring og systematiske søk i forskningslitteraturen som utgangspunkt.
Fortsatt er det mye som er ukjent. Sammenliknet med andre viktige årsaker til tap av leveår og helse er suicidal atferd blitt viet betydelig mindre forskningsinnsats. Det gjelder særlig forskning på intervensjonseffekter. Forfatterne peker på metodiske problemer ved selvmordsforskningen og på utfordringer vi står overfor på veien mot et klarere kunnskapsgrunnlag for selvmordsforebyggende praksis.
Økt vektlegging av kunnskapsoversikter, også innen suicidologien, har ført til et økende antall utgivelser – som den foreliggende av Pompili & Tatarelli. For at de skal tjene sin hensikt må de imidlertid ha metodisk stringens, kvalitet og systematikk, noe denne mangler. Til tross for at den inneholder flere gode kapitler som klinikere og forskere vil ha nytte av å lese, kan den ikke anbefales som noen god samlet fremstilling av kunnskapsbasert suicidologi.
