Lindsay, Ian
Nugent, Karen
Dixon, Tony
Pelvic floor disorders for the colorectal surgeon
278 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 50
ISBN 978-0-19-957962-4
Ikke bare kolorektalkirurger kan ha nytte av denne utgivelsen, den bør også ha mye å gi urologer, gynekologer og andre med spesiell interesse for bekkenbunnsproblemer. Gynekologiske og urologiske problemstillinger behandles imidlertid ikke. I så måte er den litt snever, og jeg savner litt av helhetssynet, selv om det kan skimtes her og der.
Dette er en litt utradisjonelt oppbygd lærebok i tre deler – tilnærminger, kliniske syndromer og operasjonsteknikker. Den består av 24 kapitler med egne forfattere, derfor blir det nødvendigvis litt gjentakelser, men det gjør den ikke mindre leseverdig. Forfatterne er hovedsakelig britiske, og i deler bærer boken preg av å være litt lokal, dvs. den gjenspeiler tradisjonen ved forfatternes institusjoner. Ikke desto mindre hevdes det at innholdet er et oppgjør med gamle tradisjoner og at det gjenspeiler en moderne patofysiologisk tenkemåte.
Teksten er lettlest og layouten moderne, med faktabokser, nøkkelpunkter og redaktørenes sammenfatning av enkeltkapitlene. Helhetsinntrykket hadde nok blitt atskillig bedre hvis illustrasjonene og fotografiene hadde vært i farger. En del av operasjonsbildene blir svært vanskelige å fortolke i gråskalaer.
Forfatternes ambisjoner om å være oppdatert og moderne gjør denne utgivelsen litt provoserende. Laparoskopisk ventral rektopeksi beskrives som foretrukket metode for pasienter med internt rektalprolaps. Det kan jo godt være at dette er og blir den metoden vi kommer til å foretrekke, men erfaringene med den er jo til nå ganske begrenset. Med tanke på at det allerede er beskrevet godt over 100 forskjellige metoder for operasjon av invaginasjon/prolaps, kunne kanskje litt mindre skråsikkerhet fra forfatternes side vært på sin plass. Det legges mye mer vekt på defekografiundersøkelser, funn av internt prolaps får nå en renessanse og forfatterne vil med dette forklare både smerter, inkontinens og obstruert defekasjon. Hos mange pasienter er det nok en viktig del av symptomkomplekset, men jeg savner diskusjonen om hva som er høna og hva som er egget. Fra mitt eget litt konservative ståsted aner jeg en overentusiasme for de seneste teknikkene, spesielt da den ventrale rektopeksien og kanskje enda mer STARR-metoden (stapled transanal rectal resection). Dette er en metode som mange med meg synes er sterkt oppskrytt – tiden får vise om det er riktig eller ei.
Med disse små reservasjonene må det sies at Pelvic floor disorders for the colorectal surgeon gir en glimrende oversikt over anoproktologiske funksjonsforstyrrelser – alt fra hvordan man bygger opp en anoproktologisk enhet og hvilke utredninger som er aktuelle til konservative og kirurgiske behandlingstiltak. Den gir gode praktiske råd og behandlingsalgoritmer på et felt der veldig mye fremdeles er uavklart.
