Irgens, Lorentz M.
Forebyggende helsearbeid og ditt ansvar som lege
2. utg. 268 s, tab, ill. Bergen: Bodoni Forlag, 2010. Pris NOK 499
ISBN 978-82-7128-557-7
Denne boken kommer nå i sin andre utgave og er ene og alene ført i pennen av forfatteren. Dette er også noe han innledningsvis gjør et poeng av. Lærebøker i store fag har en tendens til å ha mange forfattere, noe som kan gi sprikende form og målgruppe. Her er målet først og fremst å henvende seg til studenter som skal prøve for første gang å få et forhold til faget. Fremstillingen bærer tydelig preg av å være bygd på mange års solid erfaring med studentundervisning og treffer langt på vei målgruppen.
Forfatteren velger med tittelformuleringen «ditt ansvar som lege» å forankre forebyggende helsearbeid til en del av legers kjerneansvar. Enkelte vil hevde at legers ansvar slett ikke er så opplagt når vi beveger oss fra det kliniske og sosiale møtet mellom lege og pasient til møtet mellom legen og de mange, det vil si befolkningen. Andre vil hevde at for å være en god lege for den enkelte pasient vil det antakeligvis hjelpe å ha de mange med seg i tanker og holdninger. Spenningsforholdet mellom den individuelle pasienten og befolkningstilnærmingen er blant de mest sentrale underliggende temaer i moderne medisin, enten vi snakker om samhandlingsreform, kunnskapsbasert medisin, kliniske retningslinjer eller prioritering av helseutgifter. En vesentlig del av også klinisk medisin bærer preg av forebyggende virksomhet. Mange erfarne leger vet dette, men det er ikke opplagt for studenter. De kan lett få det inntrykk at forebygging ikke er en vesentlig del av legerollen. Forfatteren kommer ganske heldig ut av dette gjennom mange gode eksempler, også fra historien. Og innledningsvis forsøker han å nedfelle dette ansvaret i etiske og juridiske betraktninger. Med tittelen i bakhodet hadde like fullt denne leseren ønsket en enda spenstigere problematisering av denne sentrale dimensjonen. Jeg savnet også mer teoretisk veiledning av studentene, noe som ikke blir mindre aktuelt ved den genetiske revolusjon, individualisert medisin og ulikheter i helse. Når det er sagt, er det få bøker på dette feltet som klarer nettopp det.
Introduksjonen av fagbegreper skjer på en ryddig og systematisk måte. Og presentasjonen av kilder til befolkningsdata og måter å regne risiko er godt beskrevet for studenter. Det er kanskje en litt vel stor vektlegging av helseregistre. Disse kan aldri være et mål i seg selv.
Kapitlene er bygd opp rundt ulike innfallsvinkler til forebygging: historisk bakgrunn, begrunnelse for hvorfor vi skal forebygge, befolkningsdata, tema for forebygging, strategier for forebyggingog organisering av forebygging. Som et supplement er over en tredel av de 268 sidene viet gjengivelse av lovverk av spesiell betydning for forebyggende helsearbeid. Er det virkelig nødvendig med så fyldig og detaljert gjengivelse av lovverket for studenter? Mye av dette stoffet er fagoverskridende og relevant for mange medisinske grener. På bakgrunn av den pågående revisjon av sentralt lovverk kunne forfatteren kanskje vurdert å vente med utgivelsen eller kuttet ut mye av dette stoffet.
Man kan merke noe ufullstendig redaksjonelt arbeid, som når forskerspråklige vendinger blander seg inn i det som ellers er studentvennlig presentasjon av stoffet. Det som virkelig løfter boken, er at den har stor relevans for norske forhold og er formidlet med en stemme. Derfor har jeg ikke problemer med å anbefale den til dette formål.
