Haugsnes, Liselotte
Livet etter skuddene
Historien om da pappa drepte mamma. 239 s. Oslo: Schibsted Forlag, 2010. Pris NOK 339
ISBN 978-82-516-3556-1
Denne boken er ført i pennen av Liselotte Haugsnes, et av de fire barna til Johan Bjerkvik, ansett kommunelege og familiefar i Våler, Hedmark. Bjerkvik var en av de mange helsearbeiderne som ga alt for pasientene, men som ikke klarte å sette grenser og ta vare på sitt eget liv. Et økende indre stress og periodiske depresjoner førte til bruk, og etter hvert misbruk, av vanedannende medikamenter. Det akselererende misbruket kunne etter hvert ikke skjules. Først mistet han legelisensen og så sitt eget ekteskap, før han tok livet av sin fraseparerte ektefelle Maria og deretter seg selv dagen etter hennes 50-årsdag.
Beretningen kan grovt deles i to. I den første delen får vi innblikk i forfatterens oppvekst i en ressurssterk familie med engasjerte foreldre, frem til de fatale skuddene falt 2. februar 2004. Deretter følger vi forfatteren og hennes søsken i deres forsøk på å reorientere seg og bygge opp livet på nytt. Noen undertemaer vokser frem i fortellingen. Ett grunntema er fallet til en mann alle respekterte og beundret og den rollen rusmidler spilte i fallet, et annet hvor bredt og dypt en dramatisk hendelse som drap i familien rammer. Johan Bjerkviks skudd rammet ikke bare hans fraseparerte ektefelle og ham selv eller bare deres barn – et helt lokalsamfunn blir som lammet etter en slik hendelse. Et dramatisk og uventet dobbeltdrap avslører hvor skjør vår sosiale orden er og hvordan tilliten som eksisterer mellom mennesker kan bli rystet i sine grunnvoller når dem vi stoler på svikter eller viser et annet ansikt.
Forlagsredaktøren har gjort en god jobb. Der mange av de pasient- og pårørendeberetningene jeg har lest, er preget av at de er ført i pennen av mennesker som ikke har skrevet før, er forfatterens manglende litterære bakgrunn snudd til en styrke i Liselotte Haugsnes’ beretning. Språket er enkelt og direkte og gir et rytmisk driv til en ærlig og naken fortellerstil. Vi kommer tett på forfatteren, faren og de andre hovedpersonene, uten at det oppleves som for privat eller utleverende. Refleksjonene rundt hendelsesforløpet og årsakene til Johan Bjerkviks dramatiske valg er enkle og konkrete. Spørsmålene dirrer i luften etter lesingen og etterlater undring heller enn svar.
Liselotte Haugsnes har uttalt at hennes hovedbudskap er: Bry dere! Dette budskapet har hun fått igjennom. Boken munner ut i et ja til livet. Det går an å kjempe seg gjennom slag og traumer, men beretningen viser hvor avgjørende andres støtte og nærvær kan være og hvor små marginer som skiller en vellykket helbredelsesprosess fra et fatalt fall som rammer alvorlig og bredt. Dette er en beretning som vil berøre mange lesere, som stoff til refleksjon og påminnelse om hvor skjørt livet er.
