Trygve Holmøy mener i en kommentar til vår kronikk om lavdosert naltrekson i Tidsskriftet nr. 8/2011 (1) at det ikke bør være en oppgave for det offentlige å utforske effekten av avpatenterte legemidler ut fra rene økonomiske hensyn (2). Det er ikke gjennomført gode nok studier som gir holdepunkter for å slå fast at naltrekson i lave doser har mindre effekt enn nyere immunmodulerende midler, slik Holmøy hevder. Evidensen for lavdosert naltrekson er på ingen måte imponerende, men den potensielle gevinsten for pasienter og samfunn er så stor at vi mener midlet fortjener å bli sammenliknet med placebo og annen moderne standardbehandling i gode randomiserte kliniske studier.
Hovedmotivasjonen for nærmere studier av lavdosert naltrekson er selvsagt ikke først og fremst den lave prisen, men det faktum at kliniske studier antyder effekter som kan være klinisk relevante ved blant annet multippel sklerose og Crohns sykdom. I tillegg har flere tiårs erfaring med bruk av naltrekson i høyere doser ved andre tilstander vist at forbindelsen gir få bivirkninger både akutt og ved langtidsbruk. Til sammenlikning, som Holmøy selv konkluderer, har standardbehandlingen ved multippel sklerose (betainterferon og glatirameracetat) begrenset effekt på sykdomsutviklingen og gir ofte plagsomme bivirkninger (3). Immunmodulerende legemidler står på Legemiddelverkets overvåkingsliste blant annet på grunn av mistanke om økt fare for kreft.
Dersom lavdosert naltrekson skulle vise seg effektivt, vil det blant annet på grunn av en mer akseptabel bivirkningsprofil kunne redusere behovet for mange av de såkalt biologiske legemidlene. Produsentene av bestselgende preparater vil neppe være interessert i å tape markedsandeler til et nesten gratis alternativ. Det mest omsatte legemidlet i Norge, etanercept (Enbrel), solgte ifølge Reseptregisteret for 467 millioner kroner i 2010. Prisen for samme antall definerte døgndoser lavdosert naltrekson er under 1 million kroner. Legemiddelindustrien må gjerne sette i gang «add-on»-studier, men det er i både pasientenes og samfunnets interesse å undersøke om lavdosert naltrekson kan erstatte annen kostbar behandling. Slike studier er det bare de som betaler for behandlingen som har incentiv til å gjennomføre. Å finne nye bruksområder for gamle legemidler er like innovativt som å utvikle nye!
