Forholdet mellom leger og legemiddelindustri har vært i søkelyset i mange år. Vi har samme mål: Å fremme god helse og behandle sykdom.
Foto Jannecke Sanne Normann.
Legemiddelindustrien er forskningsintensiv. Selve motoren er ønsket om forbedre dagens legemiddelbehandling, redusere bivirkninger og utvikle helt nye legemidler der det er medisinsk behov. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med leger i og utenfor industrien – gjennom forskningsprosjekter, kliniske studier, tilbakemeldinger om bruk og bivirkninger og gjennom formidling av ny forskning.
For å få til dette må vi ha møteplasser der viktig informasjonsutveksling kan finne sted. Samtidig er ingen av oss tjent med at det settes spørsmålstegn ved samarbeidet vårt. En pasient må ha full tillit til at legen velger den beste og mest effektive medisinen. Når det offentlige betaler en så stor del av regningen, må de også ha full tillit til at legen forholder seg til de retningslinjer myndighetene har satt opp om valg av kostnadseffektive medisiner.
Legemiddelindustrien i Norge har i mange år dekket reiseutgifter for leger til internasjonale fagkongresser. Det har bidratt til at medisinske miljøer i Norge har fått oppdatert kunnskap om ny forskning og kan ha bidratt til bedre pasientbehandling. Men vi har også sett at det er blitt stilt kritiske spørsmål til om industrien skal «sponse» slik etterutdanning. Kan det skape uheldige bindinger mellom firmaer og leger? Er det ikke myndighetene og arbeidsgiverne som bør sørge for å gi denne etterutdanningen selv?
Legemiddelindustrien har diskutert dette grundig, og vi har nylig vedtatt at våre medlemmer ikke skal ha anledning til å betale for helsepersonells reiser til slike kongresser i utlandet. Vi understreker med det at det er arbeidsgiveren som må ta ansvaret for legenes generelle etterutdanning. Vår oppgave er å informere om våre medisiner.
Samtidig forstår vi at enkelte leger nå frykter at norske fagmiljøer ikke lenger får nødvendig oppdatering. Vi vil gjøre det vi kan for at denne viktige etterutdanningen ikke skal bli borte. Vi har hatt tett kontakt med helseforetakene og myndighetene slik at utgiftene til etterutdanningen kan komme inn i de offentlige budsjettene.
Den internasjonale konkurransen innen medisinsk forskning blir hardere og hardere. Dette, i kombinasjon med økte kostnader og avtakende mengde tid avsatt til forskning i helseforetakene, har ført til at den kliniske legemiddelforskningen har gått ned. Med så mange fremragende forskere som vi har i helseforetakene må vi snu denne utviklingen.
Biomedisinen og bioteknologien er i rivende utvikling. Antakelig er biomedisin en nøkkel til å møte de store helseutfordringer som ligger foran oss. Det er et gap mellom den fremragende norske forskningen f.eks. på området kreft og en kommersialisering av resultatene som kan skaffe oss en ny næring og arbeidsplasser i Norge. I Legemiddelindustrien arbeider vi nå med å lukke dette gapet, og det er mange positive signaler fra myndighetene nå.
Legemidler er en viktig del av legens verktøykasse. Vi har felles interesser av at verktøyet er trygt og effektivt. Vi har et felles ansvar for å si fra hvis norske pasienter ikke får tilgang til nye gode legemidler. Reell tilgang til nye kostnadseffektive legemidler er for eksempel avhengig av at de raskt kommer inn på blåreseptordningen og at sykehuslegene får anledning til å ta nye legemidler i bruk.
Derfor har vi lenge satt søkelys på blåreseptordningen og den særnorske bagatellgrensen som forsinker reell tilgang på nye legemidler. Vi etterlyser en åpen prioriteringsprosess der Stortinget får vite hvilke legemidler som ligger på vent, hvilke som prioriteres og hvilke som må vente.
I de snart to årene jeg har arbeidet i Legemiddelindustrien, har jeg vært deltaker på mange faglige møteplasser der ny medisinsk kunnskap er blitt presentert. Det har slått meg at norske leger er kunnskapssøkende og bruker mye av sin fritid på faglig oppdatering. Vi som er pasienter, skal være glad for at legene våre hele tiden fornyer sin kunnskap og streber etter å gi oss den beste behandlingen. Både legene og vi i industrien fortjener anerkjennelse for det arbeidet vi gjør med å behandle sykdom og fremme helse. Derfor må vi hele tiden sørge for at også samarbeidet vårt foregår slik at det styrket vårt omdømme – ikke svekker det.
