Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) Karita Bekkemellem kommer i Tidsskriftet nr. 15/2011 med sin begrunnelse for at leger ikke lenger skal sponses av industrien (1). Foreningens medlemmer skal ikke ha anledning til å betale helsepersonells reiser til fagkongresser i utlandet. Argumentet er at det er blitt stilt kritiske spørsmål til om det er industriens oppgave å «sponse» etterutdanning for leger og at dette kan skape uheldige bindinger mellom firmaer og leger.
Det er selvfølgelig helt i orden å stille spørsmål ved dette, men samtidig undrer man seg over tidspunktet dette blir tatt opp til diskusjon og avgjort i Legemiddelindustrien. Direktøren forklarer at det er sterk konkurranse innen medisinsk forskning og økte kostnader, slik at legemiddelforskningen går ned. Dette tolker jeg til at en del av inntjeningsgrunnlaget faller bort slik at overskuddet minsker. Hvorfor sier da ikke direktøren direkte at et viktig argument fra Legemiddelindustrien for innføringen av dette «forbudet mot sponsing» er økonomisk innsparing for foreningens medlemmer? Kan det tenkes at medlemmene har kommet frem til at det å invitere helsepersonell til internasjonale kongresser ikke er lønnsomt? Kan det være at det ikke er samarbeidet som er problematisk, men at trange økonomiske kår er hovedgrunnen?
Jeg har forstått det slik at Legemiddelindustrien fremdeles skal ha anledning til å invitere til egne arrangerte møter internasjonalt og nasjonalt. Legene vil med andre ord fortsatt kunne inviteres til møter tilrettelagt av industrien selv. Det skriver ikke direktøren noe om, for det passer ikke inn i hennes bilde. De store internasjonale kongressene planlegges og arrangeres uavhengig av industrien, mens industrien bidrar økonomisk med utstillinger, reklame og egne symposier. På disse kongressene har den enkelte lege selv mulighet til å velge temaer og fagområder av størst interesse og potensial for ny viten. Hvis hovedgrunnen er at man skal minske det problematiske samarbeidet, hvorfor er det da disse kongressene som kuttes – ikke møtene arrangert av industrien selv?
Jeg er selvfølgelig enig i at det er arbeidsgivers oppgave å sikre god kvalitet på behandlingen gjennom etterutdanning av leger. Legeforeningen er i så måte en viktig tilrettelegger og premissleverandør. Jeg deler imidlertid ikke Legemiddelindustriens bekymring for nedgangen i klinisk legemiddelforskning i helseforetakene. Det er i stor grad industriens eget valg å flytte mye av forskningen til lavkostland for å minske utgiftene og dermed øke aksjonærenes overskudd. Kan det være slik at de nye selvpålagte reglene innført av Legemiddelindustrien like mye er del av denne strategien?
