Herset, Ingeborg
Horverak, Sveinung
Rom for taushet i profesjonelle samtaler
145 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2011. Pris NOK 229
ISBN 978-82-450-0961-3
Å håndtere pasienters taushet og time sin egen taushet er en utfordring for alle som skal bli leger. Før de har fått god opplæring i å kommunisere med pasienter, synes mange medisinstudenter at det er pinlig når pasienten blir taus, og er selv redd for å holde munn noen sekunder. Tryggheten kommer når de oppdager hvor viktig og konstruktiv dialogen med pasienten kan bli om de lar den tause pasient i fred en stund, og tillater seg selv også å tenke seg om i ro og fred. Boken er først og fremst rettet mot utdanningen av høyskolens helsepersonell, men har også gode poenger for medisinstudenter og unge leger.
Forfatterne har sin kliniske erfaring fra barnevern og sosialtjenester i kommunene. De starter med en mer teoretisk gjennomgang av former for taushet, innhold i taushet, taushetens vesen og ulike vurderinger av god og dårlig taushet. I neste del drøftes ulike strategier som behandleren kan bruke i forhold til forskjellige klienters ulike former for taushet. Og i et avsluttende kapittel argumenteres det for betydningen av at hjelperen kan være taus sammen med sin klient når viktige følelser derved kan deles. Boken avgrenser seg fra bruk av taushet som terapeutisk virkemiddel, og det blir henvist til psykoterapilitteratur.
Dette er en lettlest bok. En del av den er basert på en masteroppgave, og det preger deler av språket som kan bli noe omstendelig og med gjentakelser. Eksemplene og de kliniske vignetter er gode og instruktive, men bare noen få er fra sykepleiesektoren. Innholdet er er for elementært for leger med klinisk erfaring. Men medisinstudenter som spanderer et par timers lesning, kan nok plukke opp viktige ting.
