Schmidt, Kathrin
Du skal ikke dø
316 s. Oslo: Cappelen Damm, 2011. Pris NOK 329
ISBN 978-82-02-32664-7
Dette er en skjønnlitterær roman med handlingen lagt strengt inn i et nevromedisinsk rammeverk. Hovedpersonen er en kvinnelig psykolog som våkner opp i intensivavdelingen etter en subaraknoidalblødning behandlet med kraniotomi og klipsing av et mediaaneurisme på venstre side. Hun har en komplett høyresidig hemiplegi og er afasisk. Vi følger så hovedpersonen gjennom rehabiliteringen: fra rullestol til gåstol, fra afasi til et nytt, famlende språk. Denne del av romanen er medisinsk sett godt fortalt, det er ikke mulig å gripe forfatteren i feil eller lettvintheter. Beskrivelsene er mest sannsynlig basert på gode observasjoner, de er neppe selvopplevd. Den afasirammede kvinnens ubehjelpelige språk, men velformulerte indre overveielser taler for en konstruert situasjon.
Men dette er likevel ikke en beretning om den møysommelige prosessen som heter nevrorehabilitering. Det virker som om forfatteren bruker kampen for å vinne tilbake språk og hukommelse som et litterært grep for å avdekke en dramatisk familiehistorie. Det sentrale her er lesbiske tendenser, kjønnsskifte og ekteskapelige problemer av forskjellig art. Mer perifert får vi innblikk i familiens mange barn og deres karrierer, og det er en rekke beskrivelser av forholdene i det gamle DDR (der sannelig også Putin som KGB-sjef i Berlin dukker opp).
Denne anmelder ble imponert over forfatterens kunnskap om og beskrivelse av nevrorehabilitering og den store innsatsen som kreves av både pasient og behandlere. Han ble lite interessert i hovedpersonens ekteskap og hennes lesbiske tiltrekning til en kvinne, som viser seg å være en mann som har skiftet kjønn. Inntrykket er at den medisinske bakgrunnen utelukkende er brukt for å kunne dramatisere en heller tynn familiehistorie. Men rehabiliteringen etter hemiplegi og afasi er godt fortalt – selv om den kanskje er enda bedre gjengitt i Anne Karin Elstads Maria, Maria… (1).
