Will, Catherine
Moreira, Tiago
Medical proofs, social experiments
Clinical trials in shifting contexts. 189 s. Farnham: Ashgate, 2010. Pris GBP 55
ISBN 978-0-7546-7928-8
I løpet av de siste tiårene har det randomiserte forsøket fått en dominerende plass i kunnskapsutviklingen innen helsefagene. Dette er en samling case-studier der hensikten er å rette et kritisk blikk på de prosessene som foregår i og rundt gjennomføringen av randomiserte studier. Forfatterne er ikke kritikere av randomiserte forsøk per se, deres ambisjon er å belyse noen aspekter ved denne type forskning som kan ha betydning for fortolkningen og bruken av resultatene.
I en tid da funn fra slike forsøk blir tillagt stor vekt, er det viktig å debattere svakhet og styrke ved måten randomiserte studier blir utført på og hvordan resultatene blir brukt. Det er derfor all grunn til å ønske denne boken velkommen som et bidrag i den debatten. De åtte forskerne som har skrevet de forskjellige kapitlene, rapporterer fra hver sin case-studie av forskjellige randomiserte forsøk. Noen har brukt etnografiske metoder og beskriver det de har sett og hørt gjennom deltakende observasjon i et forskningsteam, andre har basert seg på grundige dokumentanalyser. Medical proofs, social experiments er skrevet av forskere for forskere.
Dessverre ble jeg ikke mye klokere etter å ha lest forfatternes beskrivelser og refleksjoner. Det meste som kom ut case-studiene var forutsigbart og kjent fra før: Det er ikke overraskende at prosjektarbeid som omfatter mange mennesker og forskjellige profesjonsgrupper kan medføre spenninger og samarbeidsproblemer. Det sier seg selv at det å involvere pasientgrupper og andre interessenter på et tidlig tidspunkt kan være smart for å sikre god rekruttering og vellykket gjennomføring av en studie. At forskjellige interessegrupper tolker resultatene på hver sin måte, er velkjent og helt naturlig, likeså at det finnes kritikere av randomisering som vitenskapelig metode. Og så videre.
Noen av kapitlene er lettleste og gir interessante innblikk i praktiske utfordringer som forskere kan møte under gjennomføringen av randomiserte studier, men de overrasker altså ikke. Andre kapitler er tyngre og mer preget av referanser til samtidige sosiologer og filosofer, og vil muligens treffe best hos forskere med samme referanserammer som de respektive forfatterne.
