Hagve, Tor-Arne
Berg, Jens P.
Klinisk biokjemi og fysiologi
4. utg. 448 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011. Pris NOK 565
ISBN 978-82-05-399914-3
Denne læreboken er ment som støtte for medisinstudenter som undervises i medisinsk biokjemi og fysiologi. Den er også velegnet til fordypning for ferdig utdannede leger, kanskje særskilt innen laboratoriefagene, indremedisin og allmennmedisin. Utgaven er den fjerde i rekken, eller den 15. hvis man regner fra den første kompendieutgaven som utkom i 1972. Forrige utgave ble for øvrig anbefalt i medisinstudentbladet Æsculap nr. 4/2010. Forfatterne – til sammen 40 – er hovedsakelig spesialister og leger i spesialisering innen medisinsk biokjemi eller immunologi, men en rekke klinikere og forskere innen basalfagene har også bidratt. Laboratorieundersøkelser er som kjent stadig viktigere for påvisning og kontroll av sykdom, og forståelse av kroppens reguleringsmekanismer er viktig for riktig bruk av laboratoriet og klinisk resonnement.
Boken er lettlest og har en innbydende layout. Den består av to deler, én generell og én organrelatert. Over hele 33 kapitler beskrives sentrale emner innen medisinsk biokjemi og fysiologi. De inneholder mange tabeller og fargerike illustrasjoner og er krydret med en rekke pasienteksempler. Basalfaglige kunnskaper rettes på den måten mot kliniske problemstillinger. De fleste kapitler har også egne avsnitt om behandling av de tilstander som omtales.
Sammenliknet med forrige utgave fra 2006, har denne fått tre nye kapitler: Sporelementer, autoimmune sykdommer og autoantistoffer og spinalvæskeundersøkelser ved sykdommer som kan gi demens. I tillegg er mange kapitler nyskrevet og samtlige er reviderte. Jeg savner imidlertid omtale av noen analyser, f.eks. kunne tromboelastografi vært nevnt under kapitlet om blødningstendens og iohexolclearance kunne vært omtalt i kapitlet om nyrefunksjon. Det ville også vært en fordel med litteraturhenvisninger.
Redaktørene kaller boken Klinisk biokjemi og fysiologi selv om spesialiteten skiftet navn fra klinisk biokjemi til medisinsk biokjemi for nesten 10 år siden. Forklaringen er at faget fortsatt heter klinisk biokjemi ved Universitetet i Oslo, mens det heter medisinsk biokjemi ved alle andre norske universiteter. Men navnet skjemmer som kjent ingen, og alt i alt er dette en lærebok jeg varmt vil anbefale til medisinstudenter, leger og bioingeniører.
