Toppfotballspillere er positive til hjertescreening og vil anbefale det til andre spillere. Kun en marginal del av spillerne ble stresset av screeningen, viser norsk studie.
Hjertescreening av idrettsutøvere har vært debattert særlig blant leger. Myndigheter i ulike land har tatt stilling til om, og eventuelt i hvilket omfang, screening skal gjøres. Det har også vært innvendt at screening kan stresse utøvere. Hittil har imidlertid ikke utøvernes eget syn på screening vært kjent, kanskje overraskende i og med at pasientautonomi i andre deler av medisinen er sterkt vektlagt.
Vi spurte 441 norske, mannlige elitefotballspillere med gjennomsnittsalder 26 (18–39) år. 88 % var fornøyd med å ha gjennomført screeningen og at de følte seg tryggere når de spilte (1). 16 % var redd for at screeningresultatet kunne ha konsekvenser for egen helse. 13 % var redde for å miste spillerlisensen. 13 % rapporterte prematur (under 55 år) hjertesykdom hos førstegradsslektninger. Svarene var konsistent positive til screening på de ulike spørsmålene i det egenutviklede spørreskjemaet. Under 3 % ble klinisk signifikant stresset av screeningen, målt med det validerte spørreskjemaet Impact of Event Scale. Blant metodesvakheter var at respondere (75 %) var identifiserbare på lag, men ikke på den enkelte spiller. Man kunne derfor ikke kryssjekke om positive screeningfunn predikerte svar på spørreundersøkelsen.
Denne studien er den første til å vise at spillere utvetydig og på tvers av ulike spørsmål var positive til screening. Den avkrefter at screening utgjør en signifikant stressbelastning på utøvere, og dette bør ikke lenger være et argument mot screening. Studien peker på at det kan være enkelte sårbare grupper blant spillerne som kan bli stresset av screening, og disse bør spesielt ivaretas.
