Helmchen, Hanfried
Sartorius, Norman
Ethics in psychiatry
European contributions. 537 s, tab, ill. Heidelberg: Springer, 2010. Pris USD 189
ISBN 978-90-481-8720-1
Målgruppen er psykiatere og andre profesjoner i psykiatrien, men også interesserte politikere, administratorer, jurister samt humanistisk interesserte og idealister. Boken kan trygt kalles et oppslagsverk om emnet. Den har 32 kapitler, hovedsakelig skrevet av forskjellige forfattere. Begge redaktørene har lang publikasjonsbakgrunn i etikkspørsmål. Spesielt Norman Sartorius er særdeles kjent i internasjonal psykiatri gjennom de siste 35 årene, blant annet som tidligere direktør for WHOs avdeling for mental helse. Redaksjonelt presiseres det at boken har et rent europeisk perspektiv, og dermed er bidragsytere fra for eksempel USA ikke med. De inviterte kapittelforfatterne har nesten alle sterk akademisk bakgrunn. De har fått oppgitt hvert sitt emne, men redaktørene presiserer at innleggene fra dem ikke er styrt for å unngå til dels klare overlappinger. I forordet er det anslått følgende hovedemner: Stigmatisering, Økonomiske begrensninger og urettferdigheter i forhold til et best mulig psykisk helsevern, Befolkningens bidrag til lovgivningen og Interessemotsetninger, i videste forstand relatert til den psykiatriske profesjons evne og vilje til å la etiske prinsipper styre sin virksomhet.
I de 32 kapitlene tar forfatterne tak i komponentene innenfor de fire ovennevnte store områdene. Som anmelder ble jeg imponert over hvor gjennomarbeidet og detaljrikt stoffet er. Noen ganger kan både overlappingene med andre og nøyaktigheten i resonnementene gi litt for mye gjentakelse, men dette hindrer ikke inntrykket av svært høy kvalitet. Språklig er mange av artiklene svært elegante, og det fristet undertegnede å kopiere nyanserte utgaver av ord og ordkonstellasjoner ned til sitt begrensede nivå av akademisk engelsk. Bare ved å se på innholdsfortegnelsen vil interesserte kolleger få lyst til å lese mange av kapitlene.
Siden det ikke er plass til å referere de 32 titlene og forfatterne, vil jeg peke på tre kapitler jeg hadde spesiell glede av: kapittel 4, Conflicts of Interest, kapittel 30, (Neuro)-Enhancement (altså medikamentelle og andre intervensjoner for å bedre funksjon utover det nødvendige for god helse) og kapittel 8: Ethical Principles in Psychiatry: The Declarations of Hawaii and Madrid. Det sistnevnte er skrevet av den eneste nordmannen i forfattergruppen, Otto W. Steenfeldt-Foss, kjent i norsk og internasjonal psykiatri, hos oss blant annet som tidligere statens overlege i psykiatri, og æresmedlem i Norsk psykiatrisk forening i en årrekke.
Jeg anbefaler boken, både til fullstendig og delvis gjennomlesing.
