Jacobs, Lawrence R.
Skocpol, Theda
Health care reform and American politics
What everyone needs to know. 215 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 45
ISBN 978-0-19-976911-7
23. mars 2010 undertegnet president Barack Obama (f. 1961) loven om helsereformer i USA. Målet med denne utgivelsen er å beskrive den politiske prosessen rundt reformene. De fem kapitlene viser hvordan reformene kom på dagsordenen, hvem som kjempet for de ulike synspunktene, hvordan en persons død nesten veltet reformene, hva man til slutt endte opp med, og veien videre. Alle kapitlene er skrevet på en måte som egner seg godt for et bredt publikum. Boken passer perfekt for de som vil vite mer om de politiske prosessene rundt reformene. Forfatterne gir også en god, men noe spredt, oversikt over sluttresultatet.
Bakgrunnen for reformene er et helsesystem der nesten 40 millioner amerikanere er uten helseforsikring, samtidig som helseutgiftene er doblet på ti år. De amerikanske reformene har derfor to hovedmål: å sikre tilgang til helsetjenester for flere amerikanere og begrense veksten i kostnadene.
For å oppnå målene har man vedtatt en lang rekke tiltak. Fra 2014 blir det obligatorisk å ha helseforsikring. Det innføres også subsidier for å gjøre forsikringen billigere. Man innfører videre en regel om at alle under en viss inntektsgrense kan få medisinske tjenester dekket av det offentlige helseprogrammet Medicaid. I tillegg til å sikre at flere får helseforsikring gir reformene også bedre beskyttelse til de som har forsikring. Kontraktene blir standardiserte, og forsikringsselskapene får ikke lov til å avslutte kundeforholdet eller endre betingelsene etter at kunden får en sykdom.
Forfatterne har et optimistisk syn på om det er mulig å gjøre dette uten å øke kostnadene eller budsjettunderskuddet. De argumenterer blant annet med at mange uten forsikring bruker dyre akuttjenester. Ved å gi forsikring og redusere egenandeler på tester, screening og vaksine håper man å forebygge dyr behandling.
Målet om kostnadskontroll skal også oppnås med en blanding av skatter og regulering. De som tjener mer enn 200 000 dollar per år, må betale høyere skatt. Forsikringsindustrien får strengere prisreguleringer. Det samme gjelder legemiddelfirmaene, som tjener på økte subsidier til legemiddelinnkjøp, men som må godta reguleringer for å redusere kostnadene.
Historien om drakampene rundt reformene gir et spennende innsyn i amerikansk politikk. For å unngå samme triste skjebne som Clintons helsereform, ga Obama Kongressen og Senatet mye makt over prosessen. Det medførte en omfattende hestehandel der man ofret muligheten til å velge en offentlig helseforsikring. Etter at enighet var oppnådd døde senator Ted Kennedy (1932 – 2009), og man mistet da det flertallet som var nødvendig for å få reformen vedtatt. Løsningen ble en politisk finurlig finte, men den må man lese boken for å få med seg.
