Sørensen, Jette Led
Ottesen, Bent
Weber, Tom
Ars pariendi
Håndgreb og akut behandling ved fødsler. 256 s, tab, ill. København: Munksgaard Danmark, 2011. Pris DKK 428
ISBN 978-87-628-0795-2
Dyre Trolle (1914 – 2002), overlege på Rigshospitalet i København og professor ved København universitet, ga i 1964 ut en håndbok i praktisk fødselshjelp, beregnet på å kunne bæres i frakkelommen. Den var detaljert i sin beskrivelse av obstetriske håndgrep. Teksten vitnet om forfatterens egen erfaring. Boken kom i ny utgave i 1967, og denne er lagt ut i fulltekst på nettet (1). Den var ikke beregnet for studenter eller allmennleger, men «et vademecum for alle, der aktivt beskæftiger sig med fødselshjælp» (vademecum = detaljert håndbok). Siden er det kommet mange lærebøker i fødselshjelp, men få med dette målet. Det var derfor med stor glede og spenning jeg begynte på en ny dansk håndbok med samme navn, redigert av tre aktive kolleger og med dagens utgangspunkt for fødselshjelpen.
Temaet fortjener en egen bok. Redaktørene og kapittelforfatterne skal roses for å restituere konseptet forløsningskunst og for å ta håndgrep alvorlig som en nødvendig del av fødselshjelp. Mange nye bøker omhandler kun enkel vakuumforløsning, keisersnitt og epidemiologi. Boken har 22 kapitler og 28 forfattere, en firedel er jordmødre. Forløsning er tverrfaglig, boken et fellesprodukt, og omtale av hvordan samarbeid og kommunikasjon skal foregå på fødestuen, hører hjemme i en utgivelse som denne. Temavalget er bredt og går utenfor forløsningskunsten. Hvorfor kapitlene om preeklampsi og de fysiologiske forandringene i svangerskapet hører med, har jeg, uansett hvor viktige temaene er, vanskelig for å forstå.
Med så mange forfattere kan ikke fremstillingen unngå å bli ujevn. Fordi så mange temaer utenfor kjerneområdet er tatt med, er teksten hele veien så kortfattet at det ikke kan bli tale om det vademekum som Trolle la opp til. Noen kapitler er sammenfattende og gode, f.eks. om ultralydskanning på fødegangen og blødning i tredje trimester. Noen er så detaljerte at de er et vademekum, kapitlet om blodprøver fra fosteret under fødselen er et eksempel. Her er det praktiske tatt på alvor.
Svakhetene er imidlertid for tydelige i flere av kapitlene om forløsning, som skulle være hovedtemaet. Kapitlene om sete- og tvillingfødsel mangler mye på å være et vademekum. Når forfatterne påstår at det er veldokumentert at planlagt vaginal fødsel er farligere for barnet, tar de ikke hensyn til den kritikk Term Breech Trial har fått de senere årene. Uttrykk som «anbefales på nogle danske fødeafdelinger», «anbefales på flere danske fødeafdelinger» og «anbefales på de fleste danske fødeafdelinger» har ikke mye å gjøre med det de fleste av oss oppfatter som kunnskapsbasert fødselshjelp. Verre er det at forfatterne mangler et overordnet syn på og fremstilling av fødselens forløp med utgangspunkt i kunnskap om fødselsveienes og fosterets anatomi. Når det om hodet ved setefødsel heter at det skal være flektert, gir det seg selv ved kunnskap om fødselsprosessen, bekkenets diameter og hodets diameter, og huskeregler som «flection means friend«og «extension means enemy» blir pinlige.
Forfatterne avslutter hvert kapittel med en kortfattet litteraturoversikt, hvor bøkene og artiklene gjennomgående er svært relevante. Problemet er at det pga. manglende referanser i teksten ikke er mulig å se hvor dokumentasjonen for råd og påstander kommer fra. Et lite tillitvekkende eksempel er innledningen på kapitlet om keisersnitt, der uttrykket sectio caesarea tilskrives at «Kejser Gaius Julius Caesar» kom til verden på denne måten. Det er en detalj at Cæsar ikke var keiser. Mer beklagelig er det at, i listen over supplerende litteratur ved kapitlets avslutning, Trolle oppgis med en annen fremragende bok: The history of caesarean section (2). Verken i denne eller i hans Ars pariendi fremmes den teorien som sannsynlig. Dette er en bagatell, men ikke uvesentlig, for den sier noe om problematisk kildeangivelse.
Undertittelen peker mot obstetriske håndgrep. Det er den svakeste delen. Jeg kan ikke anbefale at fødselshjelpere anskaffer seg boken. Den fremragende Munro Kerr’s Operative Obstetrics (3) er i dag det beste vademekum vi har.
