Stribolt-Halvorsen, Per Erik
Medisinsk spørrebok
202 s. Oslo: Fritt Forlag, 2011. Pris NOK 249
ISBN 978-82-8179-062-9
Omslaget har en vakker gråblå farge. «Skreddersydd for studenter i medisinske fag på høyskoler og universiteter» står det skrevet på et sitrongult bånd som effektivt skaper en kontrast til det blå underlaget. Påstanden kunne vært enda lenger unna sannheten, men den kunne også vært atskillig nærmere. Kan man skreddersy et produkt som skal passe alle individer i så mange ulike kategorier? Et sitat fra dr. Peer Høvik, «Skulle ønske jeg hadde denne boken da jeg studerte medisin», som også kler forsiden, bidrar ikke til å øke troverdigheten.
Problemet er at Medisinsk spørrebok mangler et fokus. Hvis man skal kunne bruke en slik bok effektivt som student, må man vite at den dekker et bestemt område på en noenlunde konsistent måte. Gjør den det? Boken inneholder 2 000 spørsmål med svar og er delt inn i områdene kjønnsorganene, endokrinologi, immunologi, sansene, huden, ernæring, fordøyelsen, blodet, respirasjon, sirkulasjonssystemet, nyrer/urinveier, nervesystemet, skjelettet, muskulatur, syre/base og cellebiologi. Spørsmålene i seg selv virker greie nok, men de er for overfladiske i forhold til hva for eksempel en medisinstudent skal kunne. Det kan også virke som om forfatteren har anstrengt seg for å formulere spørsmålene i et språk som ligger så nært dagligtale som mulig. Ett av omkring 150 spørsmål om sirkulasjonssystemet er for eksempel formulert slik: «Hva heter arterien som forsyner benene med blod?». Dette er ikke godt språk, man kunne i det minste skrevet beina eller underekstremiteten. «Med blod» fremstår også som unødvendig, rent språklig sett. Hvis det ikke var blod arterien forsynte «benene» med, hva skulle det da være? På grunn av det dårlige språket blir også gyldigheten av svaret, a. femoralis, uklart. Grener fra a. iliaca interna forsyner flere av hofteleddets muskler. Hører disse også med til «benene»?
En spørrebok som faktisk var skreddersydd for studenter i medisinske fag, ville nok kunne fylle en funksjon. Det sier seg selv at en slik bok måtte utformes separat for hvert enkelt studium. I forhold til medisinstudiet kunne en slik bok vært organisert med utgangspunkt i de om lag 30 fagene på studiet, slik at spørsmålene dekket hva man forventes å kunne i hvert enkelt fag. Videre måtte hver fagbolk inndeles, slik at man kunne finne frem ut fra hvor i studiet man befinner seg. Å bedrive slik skreddersøm ville kreve tid og ressurser som jeg tviler på at Fritt Forlag har hatt intensjoner om å legge inn i dette bokprosjektet. Hvis de ikke hadde fremstilt det som om det var skreddersøm de bedrev, ville de fremstått som mer seriøse enn de gjør med denne utgivelsen.
